Skolestart = mobbestart!

Bestefar

Bestefar Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bestefar hadde sett mennesker komme og gå. En av dem som kom og satte seg ved siden av Bestefar en deilig dag i parken, var en danske som het Hans Christian Andersen.

Han og Bestefar ble sittende på en rød benk i parken. Det var som sagt en deilig dag. Det var sommer og blomster i alle farger, og trærne var grønne. Der ved andedammen så de på at andeeggene ble klekket under andemor. De klektes ett for ett med et pip-pip. Egget som var noe større enn de andre ble klekket til sist, og ut kom det en stor, klumsete krabat. Da fikk Bestefar og Hans se at de andre andungene begynte å mobbe den klumsete. De dytta, slo, baksnakket, truet og pirket på den. Til slutt frøs de den ut. For så å fortsette med digital mobbing.

Bestefar syntes synd på den klumsete andungen og ville få slutt på mobbingen. Først startet regjeringens historisk store offensiv mot mobbing. Statsminister Kjell Magne Bondevik lovte at de skulle lykkes, men de mislyktes, og andungen ble mobba enda mer. Djupedal-utvalget hadde heller ingen løsning, og mobbinga bare eskalerte. For å øke innsatsen mot mobbing bevilget regjeringen 17 millioner kroner mer i statsbudsjettet. Sølvpengene løste heller ikke mobbinga av den klumsete andungen. Fylkesmannen ville ha nulltoleranse mot mobbing. Bestefar kom på banen og sa at noe annet ville være direkte ondskapsfullt mot den klumsete andungen. Så kom mobbeombudet og ga gode råd, veiledning og bistand, uten at det hjalp den klumsete andungen noe. Da engasjerte de to mobbeombud som prøvde å favne alle andungene, men de endte opp med å miste den klumsete. Det var da læringsmiljøsenteret, med siste nytt om mobbing som ikke var noe nytt, fikk prøve seg uten hell.

Mobbing kan ha kjempealvorlige konsekvenser, mobbing er vold, og vold er kriminelt og straffbart, slo politimannen fast. Men Bestefar forsto at paragrafer ikke løste mobbeproblemet for den klumsete. Jeg har snakket mye om mobbing, og jeg har ikke tenkt å gi meg med det, sa kong Harald i sin nyttårstale. Han snakker mye, sa Bestefar.

Utdanningsdirektoratet kom da på banen med sine universitetsord og -lyder, uten at noe av det hjalp. Han syntes bare det var en deilig dag i parken. Og han gikk bort for å toe (vaske) sine hender sammen med de andre. Den klumsete andungen var nå døden nær av alle plagene, og alle uttalelsene bare forsterka pinen:

Det var da empatien i Bestefar ikke kunne tåle så inderlig vel den urett som nå var i ferd med å ramme den klumsete, og ikke ham selv. Bestefar kom på banen, han snakka ikke mye. Han handla. Han gikk bort til den klumsete andungen med et speil og lot den speile seg. Da fikk den se sitt sanne bilde, det var ikke slik mobberne hadde forespeilet. I speilet så den seg selv. Og for første gang ble det en deilig dag i parken for den klumsete andungen, som nå fikk se en majestetisk kongeørn i speilet. Den tok til vingene og fløy oppover og oppover i det blå. Bestefar sa bestandig at å stille opp er bedre enn å stille ut.

Om noen ikke går i samme takt som de andre, kan det komme av at de hører en annen trommeslager. «Så la de vandre i takt med den musikk de hører», sa Henry David Thoreau. Dette brukte Bestefar, som var en raffinert perkusjonist, å sitere. Nå tok Bestefar seg en tur i stallen og fortalte hestene om deres styrke. Det resulterte i at hestene ikke lot noen ri seg lenger. For den som kjenner sin styrke, lar ingen ri seg, hadde Bestefar erfart. Det er bedre å leve av sin egen styrke enn av andres svakhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.