Prehospitale tjenester og fremtidens sykehusstruktur

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger«Prehospital» betyr «foran sykehuset». Prehospitale tjenester gjennomgår en rivende utvikling, og vil fortsette å endre forløpet for flere pasientgrupper ved at mer avansert diagnostikk og behandling forskyves fra sykehusene ut til pasienten. Ambulansepersonell er ikke lenger «ambulansesjåfører», men i økende grad høyt kompetent og spesialisert medisinsk personell. Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet (SI) ligger langt fremme nasjonalt og internasjonalt. Mulighetene innen ambulanse- og luftambulansetjenesten bør tillegges vekt når man står foran viktige valg om framtidig sykehusstruktur.

Legevaktene gjennomgår også en utvikling med stigende krav til kompetanse. Samtidig sentraliseres legevaktene, slik at ambulansepersonell stadig oftere er helsevesenets første møte med en syk eller skadd pasient. Behandlingen som ambulansepersonellet foretar har de siste årene blitt mye mer avansert. Et illustrerende eksempel er at ambulansene i dag er utstyrt med fem forskjellige typer høypotente blodfortynnende medikamenter beregnet for hjertepasienter, og ambulansepersonellet kan gi opp til fire av dem til en og samme pasient, de fleste rett i blodet.

Ambulansepersonellet kommer i framtiden til å ta viktige blodprøver av pasientene, og analysere dem på stedet med håndholdte små apparater. Dette vil styrke beslutningsgrunnlaget for hva som skal skje med pasienten, for eksempel om pasienten trenger sykehusinnleggelse eller ikke. Et alternativ kan være observasjon ved legevakt, eller innleggelse i et lokalmedisinsk senter (som det også bør satses på, og som i utvidet forstand er en del av «prehospitale tjenester»). Vi tror en del «unødvendige» og belastende sykehusinnleggelser kan unngås på denne måten. I Sykehuset Innlandet er vi allerede i gang med et prøveprosjekt med pasientnære blodprøveanalyser for pasienter med mistenkte alvorlige infeksjoner (såkalt «sepsis»). Det neste som vil komme er tilsvarende for hjertepasienter. Utviklingen er enorm.

Å kunne SE inn i pasienten har vært en drøm i lang tid for oss som jobber prehospitalt. Nå er dette mulig, med moderne små og billige ultralydapparater. I luftambulansetjenesten er det helt vanlig at anestesilegene gjør ultralydundersøkelser av pasienter, for å vurdere hjerte- og lungefunksjonen. Vi er i gang med et begrenset prøveprosjekt hvor ambulansepersonell får opplæring i utvalgte ultralydundersøkelser. Dette gjøres i samarbeid med fagfolk fra universitetsmiljøet i Århus, som er ledende internasjonalt. Utprøvingen gjøres under kontrollerte og forsvarlige former. Om en del år vil hjertepasienter bli møtt av topp moderne ambulanser som undersøker pasienten, analyserer avanserte blodprøver, gjør en EKG-undersøkelse (som vi har gjort i mange år), og kanskje ultralydundersøkelse av hjerte- og lunger for en grov funksjonsvurdering. En akuttmedisinsk kyndig lege ved AMK-sentralen ser via telemedisin både pasienten og ultralydbildene samtidig med ambulansepersonellet, vurderer blodprøvesvarene, og har mulighet for direkte kommunikasjon. AMK-legen er ansvarlig for beslutningene som blir tatt, sammen med legespesialister inne på sykehuset. På denne måten kan vi starte mer målrettet behandling mye tidligere enn i dag, sannsynligvis forkorte sykehusoppholdet, og bedre pasientens prognose.

Ting kan alltids bli bedre, men utstyret i ambulansene blir stadig mer avansert, og vi er så heldige å ha ambulansebiler av gjennomgående høy kvalitet og med god komfort. Det trengs på Innlandet, i en ambulansetjeneste preget av lange transporter. I framtiden vil vi få en større differensiering og spissing av ambulansetjenesten. Internasjonalt finnes såkalte «community paramedics». I praksis er dette enmannsbetjente ambulanser med svært kompetent og godt utstyrt personell, som alene (eller i samarbeid med legevakt), rykker ut for å vurdere pasienter. Ved hjelp av telemedisin kan legen være «direkte» med i vurderingen og behandlingen. Vi har allerede prøvd ut dette i mini-skala. Et alternativ til sykehusinnleggelse kan være at ambulansepersonellet påmonterer avansert overvåkningsutstyr på pasienten, slik at hjerte- og lungefunksjonen fjern-overvåkes fra sykehuset. Altså at pasienten behandles hjemme med tilsyn fra hjemmesykepleien, såkalt «Hospital at Home». Pasienten vil ha mulighet for rask direktekontakt med lege/ sykepleier. For noen pasienter, spesielt eldre, kan et slikt utvidet samarbeid mellom kommunene og prehospitale tjenester være et godt alternativ.

Ambulansepersonell i dag får en bredere og bedre utdanning enn tidligere. Ambulansetjenesten er Innlandets største lærlingebedrift med over 50 lærlinger, og det er siste årene opprettet videreutdanning til såkalt paramedic (ved NTNU Gjøvik), samt ambulanseutdanning både på bachelor- og mastergrad nivå.  

AMK-sentralen (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral) vil i økende grad bli Sykehuset Innlandet sin «operasjonssentral». Også på AMK har utviklingen vært enorm. For drøye ti år siden slo man sammen seks små AMK-sentraler i Innlandet til en av landets største AMK-sentraler, på Gjøvik. Det har vært svært vellykket, og vi tror ingen ønsker seg tilbake til det gamle systemet. Langt færre personer på vakt enn før gjør nå en bedre jobb med styring av ambulansene, og med medisinsk veiledning på telefon i akuttsituasjoner. Ved denne sammenslåingen sparer man store penger både til utstyr og personell, og kvaliteten har blitt langt bedre. Avanserte og kostbare beslutningsstøttesystemer brukes, og AMK har oversikt sekund for sekund hvor alle Innlandets 52 ambulanser befinner seg. Det nye nasjonale nødnettet til mange milliarder har gjort kommunikasjon og tverrfaglig samhandling mye mer effektivt.

Luftambulansetjenesten i Norge er på mange måter verdensledende. I løpet av neste år erstattes alle dagens helikoptre med nye topp moderne maskiner. Ytelsene blir bedre, og helikoptrene får enda mer avanserte systemer som gjør at værforhold blir en mindre hindring. Blant annet innfører man de mest moderne «nattbrillene» som finnes, noe som gjør at mørkeste natta oppfattes som lys dag. Innlandet har i dag en luftambulanse, på Dombås, og denne er ekstremt viktig for nordfylkene våre. Penger er bevilget for prosjektering av en ny base i Mjøsområdet, men lite skjer. En slikt innlands-helikopter vil bety en betydelig styrking av beredskapen på HELE Innlandet ved at det kan møte ambulanser fra alle retninger og dalfører på meget kort tid. Ikke minst ved hyppige og svært tidskritiske tilstander som hjerteinfarkt og hjerneslag vil dette ha stor betydning.

Både ambulanse- og luftambulansepersonell har store ambisjoner for pasientbehandlingen, og ønsker å levere pasientene til den beste behandlingen – så raskt som mulig. Det er derfor svært ønskelig at SI på sikt oppretter sentre for utblokking av tette blodårer ved hjerteinfarkt (PCI-senter), og for utfisking av blodpropper i hjernen ved hjerneslag (trombektomi-senter). Da kan pasientene få livsviktig og tidskritisk behandling raskere. Slike sentre tror vi er helt avhengig av at SI samler de viktigste akuttfunksjonene i et hovedsykehus ved Mjøsbrua.

Fortsatt utvikling kommer ikke av seg selv, men krever målrettet satsing – og ressurser. Etableringen av «Sykehuset Innlandet» i 2003 var udiskutabelt en katalysator for utviklingen innen prehospital-medisin i Oppland og Hedmark. Men SI må fortsette satsingen på prehospitale tjenester i framtiden; det holder ikke med fine ord i festtaler. Noe av det viktigste som raskt bør på plass er den nye luftambulansebasen i Mjøsområdet, og vi håper – og regner med – SI-ledelsen sin klare støtte. Spesielt i alle former for «hovedsykehusmodeller» tror vi en slik base er en kritisk suksessfaktor. Uansett sykehusstruktur mener vi prehospitale tjenester vil spille en nøkkelrolle i framtiden, og vi kan bidra med å kompensere for ulempene ved forskjellige modeller. Vi må løfte blikket ut over nåsituasjonen og se MULIGHETENE – ikke minst for framtidige generasjoner!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags