Betraktninger i terrorens tid.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg føler trang til å komme med noen betraktninger etter mitt forrige innlegg. Jeg ser at jeg var litt vel pessimistisk når det gjelder å bekjempe internasjonal terror. 

En verden helt uten terror, er nok umulig å få til.. Et Europa helt skjermet mot terror, er nok trolig også umulig. For å eventuelt få til det, må myndighetene i de enkelte land sette i verk et totalt overvåknings - regime og en hel masse andre tiltak for å ha den fulle og hele oversikten over hva den enkelte av oss bedriver tiden med. 

Ønsker vi oss om ikke et totalitært, så i allefall, totalt, overvåkningssamfunn? Jeg tror jeg på vegne av de fleste kan svare nei på det spørsmålet. På den annen side, vil vi alle føle oss trygge. Og det er ethvert lands regjerings hovedoppgave nummer en og sørge for at vi kan føle oss trygge.

Sikkerheten for sine borgere og eget territorium, er og skal være førsteprioritet, alltid. Det er forståelig at de derfor må ta alle midler i bruk for å beskytte oss. Om befolkningen i et land ikke lenger føler at deres trygghet og sikkerhet er ivaretatt av de som styrer, er det fare for at folk begynner å ta loven i sin egen hånd. 

Men å beskytte oss alle til enhver tid, er en helt umulig oppgave. Jeg tror vi omtrent alle innser det, at helt trygge kan vi ikke være. 

Jeg har tiltro til at vår regjering gjør sitt ytterste for å beskytte oss. Jeg finner meg i å bli overvåket, men tar meg ikke i å rope på enda bedre overvåkning for at jeg om mulig skal føle meg enda tryggere. Ting kan skje meg og ting kan skje deg, men at akkurat du eller jeg skal bli rammet av terror, er veldig lite sannsynlig. Derimot, om du eller jeg hadde bodd i for eksempel Pakistan, ville oddsen for at vi skulle bli utsatt for noe, være mye mindre. Store deler av befolkningen der er traumatiserte etter å ha levd med terror som en daglig forekomst i mange år. I en del andre land og områder av verden er terror relativt dagligdags for mange mennesker. 

Vi er stort sett forskånet fra terror i Europa. Jeg antar at noen nå vil si : Nei, det er vi langt ifra. Du har vel ikke glemt bombene i London, Madrid og Paris attpåtil to ganger bare i år? Neida, jeg kommer til å ha alle disse terroraksjonene, 22 juli, og flere til, i bakhodet så lenge jeg lever vil jeg tro. Alikevel vil jeg gjenta at vi stort sett, jeg legger trykk på 'stort sett, er forskånet fra terror her på vårt kontinent. Jeg leste nylig at antall terrorangrep hadde økt med 80 prosent globalt, i 2014 i forhold til årene før. Det forteller iallefall meg at det blir begått uhyrlig mange terrorangrep rundt omkring, men også at svært få angrep blir begått i Europa. 

En klok mann sa en gang at det eneste vi har å frykte er frykten selv. Å kjenne mer eller mindre konstant frykt, er ikke et liv verdig. Jeg har aldri glemt en asiatisk bussjåfør som fikk spørsmålet om han var redd for å kjøre buss etter at bombene hadde gått av i London, i juli 2005. Han svarte: Nei, for er det min tur, er det ingen som kan redde meg. 

Dette utsagnet har mer eller mindre blitt mitt motto i livet. Ingen av oss kan styre vår skjebne. Det ligger utenfor det som er mulig for oss. 

Nå brygger der opp til at globalt motangrep mot den Islamske Stat og alt hva den står for. Jeg tror nok at det er mulig å beseire denne staten av fanatiske islamister, militært, men at det kan ta lang tid. Det jeg imidlertid er litt bekymret for er hva som kan komme etterpå, etter at den Islamske Stat eventuelt er knust og beseiret. Jeg tror det vil være naivt å tro at det ikke smått om senn vil dukke opp en lignende organisasjon et eller annet sted hvor kaos råder. Ekstrem islamisme kombinert med terrorisme, er nok et fenomen som ikke lar seg utrydde så lett. 

Vi vil få oppleve nye terrorangrep i Europa. Når, kan iallefall ikke jeg svare på. Det kan bli noe som overgår Paris, ja selv 911 i USA. Jeg så et intervju med tidligere visepresident Dick Cheney. Han sa at det neste terrorangrepet på USA mest sannsynlig 'will dwarf 911'. New York, 11 september, 2001 vil bli en dverg i forhold til det neste angrepet, hevdet Cheney.. Vi må håpe at han tar feil og vi må håpe at det neste store angrepet i Europa ikke vil gjøre Paris, november, fredag den 13, 2015, til en dverg i sammenligning. 

Vi borgere av Europas nasjoner, må prøve å leve livene våre som vanlig, og ikke tenke for mye på hva som kan skje. Vi må stole på at våre ledere og myndigheter gjør det de kan for å beskytte oss. Iallefall gjør jeg det. Og om det skulle være min tur, kan selv ikke de redde meg. Ingen kan det da om jeg skulle slumpe til å være på rett plass, men til feil tid.

En klok mann sa en gang at det eneste vi har å frykte er frykten selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags