1+1=2 (ikke 1)

SIER NEI: – Skal vi i Lunnre avgi suverenitet til en større enhet? Mitt svar på dette spørsmålet er nei, skriver Svein Johannesen, som har stemt Høyre siden 1963. Arkivfoto

SIER NEI: – Skal vi i Lunnre avgi suverenitet til en større enhet? Mitt svar på dette spørsmålet er nei, skriver Svein Johannesen, som har stemt Høyre siden 1963. Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Svein Johannesen 

Under EF-kampen i 1972 uttalte tidligere statsminister Einar Gerhardsen på Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte i april 1972 bl.a. følgende:

«Jeg har sagt, at dersom patiet ikke hadde noen kjente medlemmer og tillitsmenn som var i mot medlemskap, burde vi skaffe oss noen, for med det å gjøre det klart for alle at en kan tilhøre Arbeiderpartiet også om en stemmer nei ved folkeavstemningen.»

Bakgrunnen for denne uttalelse var et massivt press fra Arbeiderpartiets (og for så vidt også Høyres) ledelse om å stemme «ja» ved folkeavstemmingen om tilslutning til EF (EU),

Jeg vil- uten sammenligning for øvrig - på det sterkeste fremheve at tilsvarende gjelder høyrevelgere som ved folkeavstemmingen 14. september velger å si nei til kommunesammenslåing. De er selvsagt er like gode høyrefolk som de som stemmer ja.

1. De rasjonelle argumenter

De utredninger som er foretatt, behandler rasjonelle argumenter som demokrati, økonomi og tilgangen på fagfolk. Konklusjonene i alle disse utredninger bygger selvsagt på de premisser og forutsetninger som ligger til grunn.

I økonomiutredningen konkluderer man så vidt jeg har oppfattet, med en svak, men dog merkbar gevinst. Nå vil vel de fleste som har arbeidet med fusjons-spørsmål i praksis, være enig i at økonomien i fusjonsprosessen kan deles i tre,

a) år 0-1.Fusjonsprosessen gjennomføres og gir ekstra kostnader i form av utredninger samt dobbeltfunksjoner i den nye organisasjonen før man har fått slanket den.

b) år 2-4 (5) Organisasjonen er slanket og en viss kostnadsbesparelse inntreffer,

c) år 5 (6) og utover vil den nye organisasjonen ha en tendens til å legge på seg

nye kostnader; bl.a. vil økning i mellomledersjiktet være påtagelig (eksemplifisert av Kvernvold Myhre i et innlegg i Hadeland i slutten av august).

På sikt vil altså status quo hva angår kostnader inntreffe.

Når det gjelder tilgang på høyt kvalifisert faglig personell, kan jeg ikke innse at det spiller noen rolle om man har en kommune eller to kommuner med gode samarbeidskonstellasjoner. I begge tilfelle vil det være en befolkning på 22-23 tusen og en organisasjon utviklet basert på dette folketall.

Slik kan man ta de «rasjonelle» argumenter hver for seg etter tur og komme til andre konklusjoner enn det utredningene gir som svar.

2. De irrasjonelle argumenter

Dette har med følelser, oppfatninger og synsing å gjøre. Ingen må prøve å nedvurdere betydningen av irrasjonelle argumenter. De fleste store spørsmålene i det enkelte menneskes liv blir avgjort av slike. (ektefelle/samboervalg, yrkesmessige valg, valg av bosted osv.) Jeg velger å påstå at svært mange politiske valg (i betydningen hvilket politisk ståsted man har) skyldes oppfatninger og følelser snarere enn de rasjonelle argumenter som fremkommer i valgbrosjyrer o.l. Man skal i hvert fall ikke undervurdere betydningen av irrasjonelle argumenter i en sak som denne.

Min kone og jeg har bodd på Harestua i 47 år, og vi har vært med på en utvikling fra et lite «nybyggersamfunn» til et relativt stort tettsted. I begynnelsen var dugnadsinnsatsen stor med bygging av skolevei (den gikk i forlengelsen av Moreneveien, gjennom skogen mot skolen. Den er borte nå.), lysløype m.v. Velet hadde bl.a. Sankthans-tilstelning på Bøhrentangen med arrangement for både barn og voksne. Disse og lignende ting har gjort at trivselsfaktoren på Harestua har vært stor.

Selv om vi har vært en utkant i Lunner, etter hvert en relativt stor utkant, har vi dog alltid følt tilknytning til kommunen. Jeg er redd utkantstempelet vil bli større i en kommune der senteret vil ligge ca 2,5 mil mot nord.

De gangene vi har hatt behov for kommunal bistand i en eller annen form, har vi mottatt denne på en adekvat og god måte. Jeg synes derfor ikke at vi har behov for større enheter for at slik bistand skal kunne gies.

Som nevnt er disse «irrasjonelle argumenter» ofte av større betydning for de valg man treffer i livet enn de rasjonelle. Så også i dette tilfelle.

Jeg velger derfor å si ja til regnestykket i overskriften, nemlig at 1 + 1 = 2 (kommuner).

3. Debatten og argumentasjonen.

Undertegnede har stemt Høyre ved alle valg siden 1963. Jeg tør derfor å anse meg å tilhøre Høyres «grunnfjell». På denne bakgrunn er det skuffende at Høyres ordførerkandidat i Gran så tydelig har gitt uttrykk for at han ikke ønsker mitt - og for så vidt også andre menige velgeres – syn på kommune-sammenslåingen. Han er av den oppfatning, som så vidt jeg forstår, deles av avisen «Hadeland», at siden vi har et representativt demokrati, skal alle beslutninger treffes av det dertil kompetente organ. På tross av at vi på landsbasis også har et representativt demokrati, har det to ganger i etterkrigstiden vært avholdt folkeavstemninger, begge ganger gjaldt spørsmålet tilslutning til EF/EU. Både i 1972 og i 1994 var flertallet i folket uforskammet nok til å gå i mot anbefalingene fra en så å si enstemmig ledelse i de to store partier. Et av hovedspørsmålene ved begge disse anledninger var suverenitetsavgivelse. Dette er nøyaktig den samme problemstilling vi står overfor når det gjelde kommunesammenslåing. Med andre ord, skal vi i Lunner avgi suverenitet til en større enhet? Mitt svar på dette spørsmål er nei, og jeg håper folkeflertallet nok en gang er så «uforskammet» at det følger opp avgjørelsene i 1972 og 1994 – denne gang på lokalplanet.

Undertegnede har stemt Høyre ved alle valg siden 1963. Jeg tør derfor å anse meg å tilhøre Høyres «grunnfjell». På denne bakgrunn er det skuffende at Høyres ordførerkandidat i Gran så tydelig har gitt uttrykk for at han ikke ønsker mitt - og for så vidt også andre menige velgeres – syn på kommune-sammenslåingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags