Vemund Viken (Ap): Tør vi ta den ubehagelige debatten?

Både ord og handlinger kan inspirere andre, skriver Vemund Viken (Ap).

Både ord og handlinger kan inspirere andre, skriver Vemund Viken (Ap). Foto:

Av
DEL

Meninger22. juli-markeringen i år blir annerledes på grunn av koronasituasjonen, men ni år etter angrepet på regjeringskvartalet og Utøya er det fremdeles sider ved tematikken som med fordel kan diskuteres mer. Det rent beredskapsmessige har fått bred dekning, men de ideologiske sidene har blitt værende mer i skyggene. Jeg mener vi bør stille oss spørsmålet om vi virkelig forstår ideologien som motiverte Breivik og om vi tør å ta den ubehagelige debatten.

Både ord og handlinger kan inspirere andre. Breivik hentet impulser fra flere kilder, og mye av manifestet hans var ren klipp og lim fra andre skribenter i den samme høyreekstreme folden. I sin tur inspirerte han den newzealandske massemorderen Brenton Tarrant, som igjen inspirerte Philip Manshaus.

Ideologisk smittesporing

Det er interessant at New Zealand ligger på den andre siden av jordkloden, men at inspirasjonen har gått begge veier, og at vi kan drive en form for «smittesporing» ved å se på hvordan terroristene begrunner angrepene sine. Hvor bisarr den enn måtte være, så ligger det en ideologi i bunn. I møte med feil folk, så får det fatale konsekvenser.

Det vil si, ingen av disse karene er noen store ideologer, men når de begrunner angrepene så har de en del fellestrekk. Utgangspunktet er en idé om at muslimene er ute etter å ta over vesten, og at politikerne legger til rette for det. Det gjør oss til en form for «legitime mål». Høres det kjent ut? Bytt ut «muslim» med «jøde», og det hele likner på nazismen slik vi kjenner den fra Hitlers dager.

Nok med én

Det er nettopp dette vi har advart mot i AUF egentlig helt siden 2011. Vi har savnet en større samfunnsdebatt om hvilken plass høyreekstremismen har i samfunnet vårt og hvordan den kan møtes. Man kan innvende at det er et tema for spesielt interesserte, men poenget er at selv om miljøet vi snakker om er lite, så viser historien at enkeltpersoner derfra kan utrette stor skade på egen hånd. Hadde Philip Manshaus truffet bedre med planleggingen sin, så kunne den historien lett ha sett annerledes ut. Hadelandsdrapene i 1981 ble også utført av folk som må karakteriseres som høyreekstremister.

Etterhvert som årene går, så vil det komme til flere og flere som bare har vage minner om 22. juli, eller som ikke var født da i det hele tatt. En eller annen gang vil de møte på historien, spørsmålet er bare hvilke sider ved denne historien de møter? Rosetogene og samholdet i etterkant vil selvfølgelig være en del av det. Men jeg håper det også vil være rom for dem som ønsker det å gå dypere inn i materien og sette 22. juli inn i en historisk kontekst. Å forstå skyggesidene ved samfunnet vårt trenger ikke være behagelig, men det har likevel en verdi.

Vemund Viken på Utøya.

Vemund Viken på Utøya. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags