Gå til sidens hovedinnhold

Den kronglete veien ut av oljealderen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Økt bruk av biodiesel er ett av de viktigste virkemidlene våre myndigheter har for å redusere klimautslippene i transportsektoren. Ifølge nasjonal statistikk bidrar biodrivstoff årlig til en reduksjon av disse utslippene som er 3–4 ganger høyere enn det elbilene i Norge samlet står for.

Hvis vi skal nå målene som er satt for utslippsreduksjoner sier Miljødirektoratet vi må få en betydelig økning i bruken av elbiler som baseres på fornybar kraft samtidig som veksten i bruk av biodrivstoff må fortsette. Vi trenger en miks av løsninger.

Myndighetene framhever også behovet for å få opp den nasjonale produksjonen av biodrivstoff, slik at importen kan reduseres. Dette vil være nødvendig for å sikre tilgangen i en tid hvor den globale veksten i etterspørsel er betydelig.

Habiol (Hadeland Bioolje AS) ble under ledelse av Terje A. Johansen tidlig på 2000-tallet en av de største aktørene innen biodrivstoff i Norge gjennom utviklingen av og eierskapet i selskapet Uniol i Fredrikstad. Hans leserinnlegg den 11. november gir dessverre en meget god beskrivelse av årsakene til at Norges egenproduksjon av biodrivstoff nå er så lav samtidig som opplever at etterspørselen mangedobles. Den jojo politikken biodrivstoff og andre fornybare energiløsninger har blitt utsatt for har skremt investorer fra å satse – her hjemme. Spesielt har bruken av veiavgift svekket konkurransekraften mot fossilt drivstoff, da CO₂-avgiften på fossilt samtidig har vært beskjeden. Dette har bidratt til en indirekte og direkte subsidiering av fossil energi, noe den ferske Glasgow-avtalen har sagt verden må slutte med.

Les også

Behov for å redusere avgiften på biodiesel for å realisere «det grønne skiftet», sier de rød/grønne!

Både rødgrønne og blå regjeringer har gjennom årene ført en politikk som gjør veien fram til å nå klimamålene i transportsektoren lang. De små avgiftsreduksjonene for biodrivstoff vår nye regjering har foreslått for 2022 føyer seg inn i denne rekken. Omsetningspåbudet som er innført på biodrivstoff retter imidlertid opp noe av dette.

Videre har næringspolitikken også vært svært passiv og uforutsigbar, og de fleste industriaktørene legger derfor sine planer om storstilt, økt produksjon av avansert biodrivstoff til Sverige og Finland.

Oppsummert har Norge etter hvert en lang historie i å sette seg store, ambisiøse mål i klimapolitikken samtidig som de politiske virkemidlene som settes inn er milevis unna disse målene. La oss sette vår lit til at den nye regjeringens foreslåtte statsbudsjett etter Stortingets behandling får en betydelig styrket klimaprofil som tetter noe av det store gapet mellom mål og midler.

Kommentarer til denne saken