Gå til sidens hovedinnhold

Den norske skole går i feil retning

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens skole har blant annet mangfold, inkludering og tilpasset opplæring i fokus. Alle skal ha et sted å tilhøre og få oppgaver og lekser tilpasset sine egne forutsetninger, men har den norske skole utviklet seg i riktig retning for å imøtekomme dette kravet?

Det har tidligere blitt publisert en artikkel i Hadeland som etterspør lovfestede tiltak som sikrer sosialarbeidere plass i den norske skole. Hovedargumentet for at dette er nødvendig, er at dagens korona-hverdag sliter på barn og unges psyke, og at det som allerede finnes at støttefunksjoner som samtaletelefoner o.l. ikke møter den store etterspørselen. Det er helt klart viktig å imøtekomme, samtale om og forebygge elevers psykiske helse, men et lovfestet krav om miljøterapeuter er ikke veien å gå.

Les også

Arbeiderpartiet satser på ungdom

Evnen til å fange opp og kontakte kyndig personell når en elev har behov for det eller å være der når eleven trenger å snakke, er ikke arbeidsoppgaver forbeholdt miljøterapeuter eller andre sosialarbeidere. Dette er oppgaver som også kan utføres av lærere, spesialpedagoger og pedagoger. Korona-situasjonen vil etter alt å dømme gå over i løpet av overskuelig framtid, så det å ansette noen med uforbeholdent fokus på dagens situasjon uten øyne for framtiden virker lite hensiktsmessig. Vi må ta høyde for at nye ansettelser også kan brukes etter at Korona-hverdagen døyver ned.

I mange skoler blir det allerede mer og mer vanlig med miljøterapeuter med helse- og sosialfaglig utdanning der både vernepleier, sykepleier og sosionomer dekker kravet for å søke. To utdannelser som imidlertid ofte står uten fast arbeid etter bachelorutdannelse er pedagoger og spesialpedagoger. En bachelor i et av disse gir i utgangspunktet gode forutsetninger for å kunne jobbe i skolen, men de blir ofte tilsidesatt fordi skoler ansetter ufaglærte og de med sosialfaglig bakgrunn.

Bildeserie

Se bildene: Denne gjengen la gymtimen til Gran sentrum

Det at flere med spesialpedagogisk utdanning sliter med å skaffe seg fast jobb er et problem, og enda større er problemet at stadig flere elever ikke får den spesialundervisningen de har krav på. Etter at Nordahl-rapporten kom i 2018, så man at dagens spesialundervisning ikke fungerer i norsk skole. De fleste som har rett på spesialundervisning, får undervisningen av ufaglærte. Det er underkant av åtte prosent av elever i norsk grunnskole som mottar spesialundervisning. Denne undervisningen bør utvilsomt bli gjort av fagpersoner. Dette er urovekkende funn som viser at behovet for spesialpedagoger er stort, men at spesialpedagogens arbeidsoppgaver utføres av andre.

Les også

Dager etter at Camilla (51) ble styrer måtte barnehagen stenge: – Vi har blitt gode på håndvask

Det at skoler ansetter assistenter og sosialarbeidere i stedet for spesialpedagoger er kontraproduktivt og i strid med de nasjonale retningslinjene om at elever har krav på tilpasset opplæring fra kyndig personell. Så istedenfor å lovfeste enda et forslag om nødvendig kompetanse i norske skoler, bør politikere og skoler sørge for at allerede lovfestede rettigheter og plikter møtes.

Kommentarer til denne saken