Det er stille nå.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Da covid-19, også kalt korona, slo innover landet vårt og alt ble stengt, ble vi som jobber i skolen kastet inn i et kaos av omstilling. Over natten måtte vi omstille oss til å undervise kun digitalt i det som ble kalt hjemmeskolen. Alle undervisningsopplegg måtte endres, og nye måtte lages. Oppleggene måtte legges opp slik at alle elevene kunne klare å løse dem selv, men samtidig være så utfordrende at elevene opplevde mestring. Vi fikk nye timeplaner og ny arbeidstid. Ingen nevnte arbeidstidsavtale eller overtid. Nei, vi brettet opp ermene og gjorde jobben.

Applaus!

Krav til ekstra oppfølging av elevene. Vi må dokumentere at alle elever har det bra, føler at de har noen å snakke med, og føler mestring i forhold til skolearbeidet. Undersøkelser og elevsamtaler skulle sørge for dette. Opplevde elevene at skolearbeidet var meningsfylt? Trivdes de med hjemmeskolen? Hva kunne endres, hva kunne vi lærere hjelpe elevene med?

Det ble raskt klart at gruppen sårbare barn økte under hjemmeskolen. Nye krav. Disse elevene trenger ekstra tett oppfølging. Vi trår til. Arbeidsdagene blir enda lengre, og tilgjengeligheten for elever og foresatte blir utvidet til å gjelde hele døgnet. Til og med i helgene var vi tilgjengelige for elevene våre.

Applaus!

Endelig fikk vi komme tilbake til skolen. Nye tiltak, nye krav, nye omstillinger, ny arbeidstid og ny arbeidshverdag. Tett oppfølging av alle elevene og i særdeleshet gruppen sårbare barn.

Applaus!

Behov for enda mer dokumentasjon. Vi må dokumentere at vi jobber ekstra for å få sårbare barn tilbake til skolen. Vi må ha flere møter med flere etater for å dokumentere at vi tar situasjonen på alvor, og dokumentere hvilke tiltak vi setter inn. All dokumentasjon og oppfølging må lærere ta tak i, og sørge for å implementere i skolehverdagen.

Vi skal fortsette å jobbe med de nye læreplanene, kompetanseutvikling på arbeidsplassen og i vår egen rolle som lærer.

Foresatte forventer tett oppfølging av elever som sliter med å komme tilbake til skolen. De forventer samme oppfølging som de elevene som er på skolen, får. Skolen har jo vist stor omstillingsvilje. Lærerne har vist et stort engasjement for elevene sine. Skolen og lærerne har vist at vi faktisk er gode på digitale løsninger, og er ivrige til å finne løsninger for å hjelpe elevene våre.

Ingen applaus.

Ikke glem de lærerne som allerede var i gang med videreutdanning da covid-19 slo innover oss. Dette kom på toppen av alt som allerede er nevnt. Videreutdanning er ikke et kurs eller seminar som kan utsettes en stund for så å ta det igjen. Til tross for situasjonen vi var i.

Ingen applaus.

Vi skal nå videreutvikle skolens kompetanse (utviklingsarbeid) i tillegg til å øke lærernes egen kompetanse (videreutdanning). Blir vi en bedre skole av at alle har mastergrad? Vi skal følge opp gruppen sårbare barn mye tettere enn før. Denne gruppen har økt under hjemmeskole-perioden. Vi skal iverksette nye læreplaner som gjør at vi må tenke annerledes når vi planlegger undervisningen, og hvordan vi utfører undervisningen. Vi skal ha hjemmeskole for de elevene som sliter med å komme tilbake til skolen. Vi skal ha tilpasset opplegg for enkeltelever som i frykt for å skille seg ut, ønsker egne oppgaver som er lik de oppgavene de andre elevene jobber med, og som de må jobbe likt med som de andre elevene. Inne i klasserommet.

Ingen applaus.

Flere elever føler seg utenfor. Krav til skolen om å følge opp. Skolen må jobbe mer med sosiale aspekter.

Flere elever er deprimerte. Krav til skolen om å følge opp. Skolen må jobbe mer med hele mennesket.

Flere elever faller fra på videregående. Krav til skolen om å følge opp. Skolen må jobbe mer med å få elevene til å oppleve mestring, og unngå at elevene faller fra.

Listen kunne vært enda lengre.

Hvor er ressursene? Hvor er kompetansen? Hvor er tiden lagt inn i arbeidstidsavtalen? Hvor er anerkjennelsen?

Ingen applaus.

Igjen blir vi forbigått, og gått ifra, lønnsmessig i kommunesektoren. Igjen er det ikke penger til oss, lærerne. Det har det ikke vært gjennom de siste 15 årene. Etterslepet blir større og større for hvert lønnsoppgjør.

MEN vi fikk applaus! Lurer på om jeg har nok applaus til å kjøpe noe? Kanskje jeg kan spe på med en klapp på skulderen? Om ikke det er nok, kan jeg jo alltids fortelle at læreryrket har fått status som et samfunnskritisk yrke.

Ingen applaus. Det er stille nå.

Vi har ikke ressurser til å ansette nye lærere. De får vikariater, eller blir midlertidig ansatt. Behovet er der! Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil det mangle hele 4700 lærere i 2040. Cirka 15% av lærerne som jobber i grunnskolen i dag, er uten lærerutdannelse. Vi undrer oss over at det er vanskelig å få tak i gode lærere med lærerutdanning. Hvorfor det?

Lønnsoppgjøret er i bunn og grunn en hån mot jobben vi i skolen gjør, engasjementet, omsorgen og profesjonaliteten vi har. Det er en hån mot alle de som har et grunnleggende ønske om, og som jobber hver dag, for å skape en best mulig skole.

Det er stille nå. Helt stille.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken