Bekken synger sin viltre, våryre sang,
venter på sommar`ns rislende ro.
Bjørka står med sprengkåte knopper,
venter på solvarmens eggende kraft.
Graset ulmer i bakken, dytter seg fram,
vil vekk fra vintar`n s åk, vil grønnes.
Blåveisen viser sitt livsglade fjes,
blått i blått gjennom høstgammalt lauv.
Krokus i hagen, tulipanknopp og hestehov,
liv i lauk, i spire og i jord.
Hvite svaner gjennom dalen fra en fjern fjord,
bygger reir, verner egg og nytt liv.
Menneske fryd deg, vær glad, vær optimist.
Vintar'ns vrede er vekk!
Det er vår!