Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi kommer ikke utenom historien når vi skal snakke om kvinnedagen.
På 1800-tallet var ikke kvinner regnet som fullverdige samfunnsborgere. De var umyndige. Kvinnens oppgave var å passe huset, føde barn og se så søt ut som mulig. Urettferdigheten i dette ble stadig flere kvinner mer bevisst på, og mente kvinner og menn skulle behandles likt.
Det er ikke vanskelig å være enig i det.
I Norge ble kvinnedagen første gang markert i 1915. Kampsakene har gjennom tidene handlet om alt fra rett til lik utdanning, likelønn, selvbestemt abort og vern mot vold.
Det er mye vanskeligere å akseptere at det over 100 år senere fortsatt er store forskjeller mellom kvinner og menn.
I teorien er det nå likestilling ved at gutter og jenter i Norge har samme rettigheter. Strukturelle hindringer er så godt som borte, og i flere høyere utdanninger er det nå flere kvinnelige studenter enn mannlige. Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Selv om jenter og gutter formelt er likestilt, finnes det skjulte, ubevisste oppfatninger som plasserer oss i typiske kjønnsroller.
Det er fortsatt slik at menn er overrepresentert i både toppledelse og ledergrupper i Norge. Institutt for samfunnsforskning kartlegger jevnlig kjønnsfordelingen i styrer og toppledergrupper i de 200 største selskapene etter omsetning i norsk næringsliv, og publiserer det de kaller Core topplederbarometer.
Tallene fra 2022 viser at det er 27 prosent kvinner i toppledergruppene. Rollen administrerende direktør bekles i 84,5 prosent av tilfellene av en mann. For styreledervervet er andelen menn 87 prosent.
I 2017 blåste #metoo-bevegelsen nytt liv i kvinnekampen. Den viste at kvinner og jenter over hele verden opplevde seksuell trakassering på arbeidsplassen og andre arenaer.
Trenger vi egentlig kvinnedagen?
I mars i år ble en ble en offentlig utredning overlevert helseministeren. Et ekspertutvalg konkluderer med at kvinnesykdommer har lav status, samordningen rundt kvinnehelse er for dårlig, kvinners stemme får ikke nok gjennomslag og kunnskapen om kvinners helse når ikke fram.
Vi vet at menn lever kortere enn kvinner, at flere menn dør i trafikken og at det er menn som sitter i fengsel. Ikke bare i dag, men også for framtidige kvinners skyld, må det må være mulig å sette søkelys på kvinners helse uten å måtte diskutere hvem som har det verst.
Kvinnehelse: Viktig nok til å forskes på
Takket være kvinnebevegelsen har dagens jenter et mye bedre utgangspunkt på de aller fleste områder. Dersom du synes det er grunn nok til å slutte å markere dagen ber jeg deg tenke deg godt om.
Det er lett å ta rettigheter som en selvfølge, men de er sårbare. De kan tas fra oss igjen, slik vi for eksempel så under Trumps kvinnefiendtlige styre i USA.
Vi må fortsatt kjempe for det vi mener er viktig i et inkluderende, moderne demokrati. Rettferdighet og trygghet for jenter og kvinner er ikke bare kvinnekamp.
Det er en kamp for alle mennesker.