Høsten 2015 og våren 2016 var det stort og bredt engasjement blant innbyggerne på Hadeland. Spørsmålet var kommunesammenslåing og folkets svar i alle tre kommuner ble til slutt et følelsesladet nei. Følelser og strategi er ofte ikke den beste miksen.

Så kom regionreformen snikende, og fra onsdag er Lunner og Jevnaker en del av Viken, mens Gran er en del av det over to ganger så store, i areal, Innlandet fylke.

Du og jeg vil nok knapt legge merke til det. For folk flest betyr det minimalt om fylkeshuset ligger på Lillehammer eller i Oslo. Verre er det at Hadeland, den en gang så viktige regionen, splittes av både fylkesgrenser og bomstasjoner.

Hadeland som region er et sterkt merkenavn, og en sterk identitet: Folket i våre tre kommuner har nok vesentlig mer til felles enn vi har med folk i Halden, Hallingdal – eller Gudbrandsdalen.

Dynnasteinen har fortalt oss at Hadeland som geografisk begrep har eksistert i minst rundt 1000 år, men undervegs har den endret form og omfang. Det kan den gjøre også i framtiden: 13. desember vedtok regionrådet at det skal startes en utredningsprosess som blant annet skal vurdere størrelse på regionen. Nittedal, Ringerike og Modum har tidligere vært nevnt. For Lunner og Jevnaker vil en slik utvidelse være gunstig; for innlandskommunen Gran vil spagaten bli dyp.

Viken fylkeskommune vil bidra med partnerskapsmidler til regionsamarbeid for Hadeland i 2020, men videre er mer uvisst. Uteblir disse midlene vil det om ikke annet påvirke hvordan samarbeidet på Hadeland kan organiseres.

De styrende partiene i Viken, Ap, Sp, MDG og SV, sier i sin samarbeidsplattform at de etter valget i 2021 vil anmode et nytt storting om å oppløse Viken. I Innlandet er Sp også innstilt på reversering. I samarbeidsavtalen med Ap sies det at fylkestinget skal ta opp saken dersom det kommer et initiativ om oppløsing fra Stortinget.

Man kan nok mene mye om det vil være framtidsrettet å jobbe for en reversering av regionreformen, eller om det er en god arbeidsgiver-strategi. Uansett må kommunene på Hadeland ta innover seg at det kan skje.

«Vi kan ikke forholde oss til en slik diskusjon», sa Lunner-ordfører Harald Tyrdal (Ap) da avisen Hadeland i november spurte om hva som i så fall vil skje med hadelandskommunene.

Men ordførerne må forholde seg til at sterke krefter blant deres egne jobber for at situasjonen vi nå går inn i blir midlertidig.

Intensjonen om å sikre Hadeland som region er sterk hos alle kommunene; det levner ordskifter og vedtak ingen tvil om. Tvert imot; ordene om Hadeland som region er så varme at det er forunderlig at storkommunen Hadeland aldri var på folkets avstemmingsbord.

Men gode intensjoner til tross; det krever også dedikert arbeid fra alle tre kommuner.

Hadeland står ikke for fall på onsdag. Ikke i februar, og ikke senere i 2020. Men på sikt er usikkerheten større.

For nå må Lunner og Jevnaker finne seg nye venner i Viken – sammen, og Gran står i fare for å bli stående mer alene enn noen gang, selv om Gjøvikregionen ymtet frampå om et frieri for et drøyt år siden. Samtidig må de huske at gamle vennskap må pleies med omtanke og kjærlighet for å ikke svinne hen.