Gå til sidens hovedinnhold

Dikt: Fimbulvintar'n i Viggadal'n

Innsendt

Meitemarka i vægakanta ved Andfossen
er godt gjømt i uggin midvinterfrost nå,
og iskalde konglefrø hutrer ved fururota,
vønd og mus dormer under hælmstubben
i glittersnøhvite bakker oppover mot Værsen.

Blåveisknoppa i Langgutua er dekke ta is,
og under hardpakke isgædder i Præstkvenn
venter hestehoven på varm vårsol,
knoppa på bjørka ved Viggaelva klynger seg
tel stivtæla greiner under blonderimet.

Utpå dagen smyger gulbleik vintersol seg opp
over den langstrakte Granåsen i sør,
kaster kraftveike stråler inn over elvedal'n
i non få bisterkalde midvintertimer,
himmal blir rosa og vintervakker før dagen dør.

Je fyrer med bjørkeved je kjøpte ta'n Nikolai i går,
svartommen sprakar, varmer stua mi og skrotten og,
så husser je plutselig at je ikke må vara sur,
for våren ligger jo på lur bak fimbulvintar'n,
og je tenker at det verste nok er over for i år.

Les også

Je kunne vøri – fotballspeller

Les også

Dikt: Vinterens gjenferd

Kommentarer til denne saken