Det er vakkert her i Mjønvald nå,
tok med meg non få blomster inn i kveld,
dom står og lyser på bordet mitt,
gule prestekrager og tre tulipaner.
Det er vår i elvedal`n, det spirer og gror,
dei svarte Værsenjorda mot nord har endelig tapt,
bølger seg under et tandert lysegrønt teppe.
Bjørken langs Vigga har fryd i seg,
strør frodige raklefrø ner på grønt gras,
viser fram sløret sitt, et gulgrønt under.
Thuleskauen, dyster i mange lange måneder,
smiler liksom mot meg da sola går ner
over mørke graner og solgule lauvtrer.