Kvinder tvende fram langs vegen
dansede på lette tær,
nynnede den vakre strofe;
«Livets grøne lund er her»
Karle tvende fram langs vegen
dro i samme aftenstund.
Vinkede og sang og skrålte
i den grøne sommarlund.
Kvinder tvende hørte ljomen,
gjømte seg blant skogens bar.
Karle tvende hørte rassel
der de tvende kvinde var.
Tvende kvinde fram fra skogen
steg i sommerkveldens skjær.
Stemte i og sang det kjente:
«Livets grøne lund er her!»
Karle tvende – sommerruset,
stemte i med samme sang.
Kvelden sank så blå og stille –
Kvinder tvende satt på fang.
...
Ut i blåna bølget sangen –.
Kvelden sank bak Kobberskjær.
Ennå huskes denne strofe:
«Livets grøne lund er her.»