Gå til sidens hovedinnhold

Dikt: Novembersola i Mjønvald

Hu ligger godt gjømt bak Rånåsen om mårran
Novembersola, som vi venter på nere i Mjønvald,
viser seg ikke før langt på dag,
da bryter a seg fram gjennom rosa skyer
og kaster strålen sine ner på høstblankt Jarenvatn'.

Når mårran for lengst har vørti dag
henger sola lågt på himmal, lyser opp Viggadal`n,
før a drar a videre vestover, viser seg så vidt
bak beinrangeltrea på Værsenhøgda,
dei svarte jorda hass Nikolai ligger i dystert mørke.

Når Karlsvogna ruller over novemberhimmal
og måneskiva gliser på skrå og varsler frost,
senker høstkvæld' seg ner over Mjønvaldverda,
nakjinne bjørker sørger over sola som gikk bort så fort,
og griner novembertårer ner på Viggaælva.

Kommentarer til denne saken