I dag har vi hatt det så sommelig godt
på bærja ved Evenskjær.
Vi lå der og dorme og drømte så smått
mens havet i soldis strøk sommerlig blått
og stilt mellom steinene der.
Langt ute i leia gled båter forbi
i dirrende soldag blå.
Det vinket frå dekk i all soltimenes tid
vi huiet tilbake og vinket fordi
all verden i gullblenk lå.
Vår sommarsjø rulle med ramsalte drag
og bysset vårt søvnige døsige sinn,
mens måkene svevde på rolige slag –
Vi våknet når aftenen kjølnet vår dag
og dro oss mot husa inn.
I sølvblanke skugger ved Tjeldsund bru
tok solkvelden natta i favn.
Og trollstemte skumring ved naust og ved bu
gikk varsomt og nynne om von og om tru
mot nord – i mot Leikvikhamn.
Når sommarnattsskumring i nåbleikt slør
går stilt utmed rutene her
vi reiser i drømmen – så skjelvende skjør –
me' nattevind stryk over lendet frå sør
telbarsatt til Evenskjær.