På den gyngende stien te' hytta.
Den som går over Torvmyra.
Her jeg stoppa som barn og lytta
te' susen av skauen og dyra.
Dagen i dag, sjøl førti år etter
har ti'a her oppe stått stille.
Kjenner lyset i sinnet mitt letter
av ei naturlig lykkepille.
Parafinlampa som hang i taket
sendte fredfullt lys over bordet.
Alle åra å tenke tilbake.
Da øyeblikka føltes så store.