Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead

Elin Sigurdson

Elin Sigurdson

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

BokanbefalingForfatteren fikk den prestisjetunge Pulitzerprisen for 2017 for denne romanen. Det sier jo litt at den er hyllet av både tidligere president Obama og Oprah Winfrey.

Tittelen på boka viser til et nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver på flukt kunne benytte seg av. Dette er noe som fantes i virkeligheten i 1800-tallets Amerika, men som forfatteren omskaper til en fantasi-jernbane under jorda med togskinner og stasjoner.

I starten av boka skildres det hvordan hovedpersonens bestemor ble fanget i Afrika og solgt gjentatte ganger da hun kom fram til Amerika. «Siden den natten hun var blitt røvet, var hun blitt taksert om og om igjen.; hver dag hadde hun våknet i skålen på en ny vekt.»

Cora er romanens hovedperson og tredje generasjons slave på en stor bomullsplantasje. Coras mor forsvant da Cora var bare 11 år, og ingen hører noe mer til henne, så alle tror at hun er en av dem som har overlevd flukten fra slavelivet – og kommet seg nordover – kanskje helt til Canada. Cora blir overlatt til seg selv og lever et hardt liv på bomullsmarkene.

Cora tenker: «Hun hadde sett menn henge i trærne overlatt til musvåk og kråker. Kvinner åpnet inn til knoklene av den nihalede katt». Til slutt får hun nok, og da hun er 16–17 år.

En dag spør en medslave, Caesar, om hun vil rømme nordover sammen med ham. Han kjenner en som kan sette dem i forbindelse med Den underjordiske jernbanen. Caesar har lært å lese og skrive av en gammel dame han arbeidet for, men dette må holdes hemmelig. Etter å ha blitt spurt flere ganger går Cora til slutt med på å rømme med ham, og vi følger dem på flukten gjennom sumplandskapet i Georgia med slavefangere i hælene.

På vei nordover får de hjelp av folk som er imot slaveriet. Disse risikerer selv å bli drept om de blir oppdaget. Natteryttere kunne trenge seg inn i husene til folk for å lete etter rømte slaver, og angivere fantes over alt.

Det blir flere stopp på reisen, og ting ser bedre ut, men de hvite vil kontrollere de svarte ved f.eks. sterilisering. Et annet sted blir en gård som virker som et fristed brent ned av de hvite naboene, mange blir drept, men Cora overlever.

Vi får også høre historien om slavefangeren Ridgeway som fanger de rømte slavene og tar dem med tilbake til plantasjene mot dusør. Cora havner også i hans klør, men klarer seg.

Det er mange små historier og skjebner i denne boka som ikke kan gjenfortelles i en kort anbefaling. Amerika kan nok virke som mulighetens og drømmene land, men det skjuler seg en mørk historie i bakgrunnen. Jorda ble stjålet fra indianerne, og landet bygget opp ved hjelp av slavearbeid.

Så hvordan går det til slutt? Les, les! Det er spennende og grusomt og en påminnelse om hvordan afroamerikanere har hatt det i USA opp gjennom tidene. Dessverre finnes Ku Klux Klan fortsatt og vi kan bare tenke på de høyreekstreme demonstrasjonene i Charlottesville for ikke lenge siden. Så problemstillingene som blir tatt opp i boka er dessverre like aktuelle i dag.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags