Feiret Thorrablot med kulinarisk ekstremsport

Lena Rós Matthíasdóttir fortalte om de islandske tradisjonene

Lena Rós Matthíasdóttir fortalte om de islandske tradisjonene Foto:

Av
DEL

InnsendtIkke helt i tråd med navnet på dagen – ordet Torre på norrønt betyr «barfrost». Guden Torre er en av de mindre kjente nordiske gudene.

Torre var en jotne, og han kan ses som en representant for tidligere tiders tilbedelse av naturfenomener. Han er sønn av guden Snø, og Thorres søsken av Fjoll (snøfokk), Driva (snødrev) og Fonn (snøfonn).

Så kanskje det egentlig var Fjollablot eller Drivablot de 30 deltakerne på Triveselshuset i Brandbu egentlig feiret? Vel – uansett var det Island som var temaet, og feiringen av Thorrablot på Island var en utdødd skikk som ble gjenopptatt på 1800-tallet, som en feiring av vinteren – litt etter jul, omtrent på denne tiden.

Når både kokken Kai og presentatøren Lena er islendinger som har bosatt seg i Norge, lover det bra. Når Lena i tillegg kan føre sine norske aner tilbake til Høvding Ketil Vær av ynglingeætten fra Ringerike før familien utvandret til Island, var det både gammel norsk tradisjon og moderne islandsk feiring som ble feiret denne vinterlige kvelden.

Gjestene kom fra hele Hadeland – også fra noen tidligere underleggelser som Ringerike og Romerike. Lena fortalte de frammøtte om tradisjonene og maten og forsamlingen stemte i med islandske sanger. De fleste til stede hadde vært på Island tidligere og noen sang ivrig med.

De frammøtte fikk denne kvelden servert islandske spesialiteter, noen av dem man også bruker på Island. De fleste rettene var ganske udramatiske kjøttretter som ikke er så veldig forskjellige fra våre egne skinker, pølser og ruller. Rotmos, erter og gulrøtter var også ganske vanlig.

Det islandske tynnbrødet og rugbrødet var søtt og godt. Tørrfisken spises på Island med smør på, noe som var smakfullt og godt. Hvor ble det av det ekstreme? Vel, både ører, øyer og tunger fra smalahove (islandsk Svid) var av det mer ekstreme slaget for de fleste, men gikk fint ned.

Til slutt ble det en liten seremoni da alle fikk prøve Hakarl – råtten håkjerring. Hvordan smaker egentlig råtten hai? Det smaker som en veldig moden ost. Den smaker litt ammoniakk, men også søtt og salt. På Island tygger man til ammoniakken blir for dominerende før man skyller det hele ned med Brennivin, og de mest avanserte blander hai og sprit i munnen før de tygger.

Uansett var nok dette en ganske fremmed smak for de fleste, og mange var glade for at haien hadde hatt en liten tur i fryseboksen før servering – noe som gjorde at den var litt mildere enn den ferske.

Det store frammøtet inspirerer Foreningen Norden Gran, som tidligere har arrangert Kulinarisk ekstremsport – Surstrømming edition med stort frammøte.

Hva neste smaksopplevelse blir, vet vi ikke, men at det fortsatt finnes mye spennende mat og interessante smaker som vi vanligvis ikke spiser, er helt klart.

Neste gang prøver vi oss kanskje på noen færøyske spesialiteter, finsk mat eller noen av våre mer sære norske matretter fra en tid da konservering måtte gjøres uten fryseboks om kjøleskap.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags