Gerd Nyland: Den store renselsesfesten

Den store renselsesfesten.

Den store renselsesfesten. Foto:

Av
DEL

Ditt HadelandDet var tidlig på mårran, seinvinters 1943. A mor hadde akkurat vøri oppå og fyrt i svartommen, og varmen smaug seg inn i senga tel oss systren. – Gerd, sa a Berit,- je klør sånn på henda! Se her, je har utslett! Je hadde og non raue prikker mellom finga som gjorde vondt.

Vi gikk ner på kjøkkenet og strakk fram henda så a mor kunne se dei raue flækka. –Men huff da, sa a, kanskje di har eti no de ikke har tålt og har fått en allergisk reaksjon.

Skoledagen vart vond, - vi klødde på magan, under arma og på låra. Da vi kom hematt, viste vi a mor det raue utslettet som nå syntes over nesten hele skrotten. – Je får ta dere med tel doktar`n så får vi høre å han sier, sa hu.
Vi tok sparken, drog ner tel Brua, gikk opp på venterommet og kom inn tel doktar`n med en gong. Dr. Rækstad såg nøye og lenge på henda våre, så kremte han litt og sa med alvorlig stemme: – Unga dine har skabb dom, Oline! – Å nei, å er det du sier, sa a mor. Vi er da så reinslige heme hos oss. Vi vasker oss ofte, og hår fredag tar je med meg jinten og går tel badet på Jaren. Der tar vi badstu og dusjer og gjør oss virkelig reine.

– Du skar få resept på ei salve du kan smørja jinten med. Den må du og bruke, for du har nok og fått skabb, sa doktar`n.
På apoteket traff vi ei kjæring a mor kjinte. – Jaså, di mår ha tak i medisiner di og, sa hu. – Har jinten fått kikhoste kænskje? Det har gutten min, så je må få tak i no hostesaft tel `n.
Syster mi og je hadde aldri sett mor vår så rar før. Vi såg at a var skamfull, og vi skjønte at a ikke ville fortælja å som virkelig feilte oss. Vi hadde aldri hørt a ljuge før, men det hørte vi a gjorde nå. – Nei da, sa a, jinten mine har bare hatt no slags magasjau, - vi får se om apotekar`n har no som kan kurere det.
På vægen hemattover spørte je å skabb var for no. A mor forklarte at det er non ørsmå larver som kryper under huden, og at det klør når dom lear på seg. A Berit og je begynte å bælja, vi syntes det var så usælt! Men a mor sa at bare vi kom hematt så skulle vi nok ta knekken på den usæle skabben.

A Berit og je tar ta oss alle klæ`a, – ullgensar og skjørt, underbukser, stroppeliv og ullhosor. Vi sutrer mens a mor smør på oss ei illeluktende sølvgrå salve. - Nå mår di sitta sånn en halv time, sier a mor. Det svir og brenner og vi jamrer oss. Salva størkner på dei spinkle kroppa være, størkner sakte. A mor trøster, finner fram sangboka og vi synger non artige sanger.
Endelig er den lengste halvtimen i livet vårt over, og vi får lov tel å skrapa ta oss salva. Så går vi opp i den store badebalja som a mor har fylt med passe varnt vatn. Der blir vi sittanes ei god stynd og blir skrubbe hardt med vaskeklut og sunlightsåpe.
Da badet er over, tørker vi oss med frotterhandklær, og a mor finner fram reine nattkjoler. Så går vi oppå og kryper opp i ei nyoppredd seng med reint laken, dynetrekk og puter. Vi prøver å sova, men er så oppjaga over alt styret vi har vøri med på at vi blir liggenes og småprate.

Plutselig hører vi non rare lyder frå kjøkkenet. Vi hører stemma hass far og knising og småprat. Vi står opp, lister oss ner trappa, åpner døra og titter inn. Der står foreldra våre splitter nakjinne oppi badebalja!
– Men er di vakjinne a, visker a mor. – Di må legge dere att, - sier a, og vi går opp trappa og inn på det blå rommet vårt. Vi fniser no jøtt, og så kommer lattar`n! Vi hikster og ler så vi nesten tisser på oss. No så rart som dei nakjinne foreldra våre oppi den vesle balja har vi aldri sett før!

Mårran etter er utslettet heldigvis borte, og vi får på oss reine klæ`er før vi eter frokost og går på skolen. Den dagen må a mor vaske alt vi har ti ta oss kvæld`n før, alle sengeklæa og. Hu må bæra inn vatn, varme det på svartommen, fylle balja og bruke vaskebrettet. Mange ta klæ`a må kokes i ei stor gryte. Alt a har vaske drar a på en kjelke ner tel elva. Der skjuler a plagga i det iskalde vatnet som renner mellom isflaka.

Da a kommer hematt med dei kalde, våte klæ`a, sætter a seg ende ner. Henda hennes er opphovne og illraue, - hu varmer dom ved ommen. Så henger a klæ`a tel tørk ute på snoren mellom bjørken.
På kvæld`n kommer a inn med dei stivtæla, lange makkounderbuksen hass far og lar dom stå på golvet. Da skratter syster Berit og je og sier at dom likner klippfisk!
I mange år etterpå prate vi om den rare opplevelsen vi hadde hatt. Vi lo og kalte det: «Den store renselsesfesten». Vi hadde glømt kløinga, sviinga, smerten og skammen. Men minnet om den rare, usæle erfaringen høldt vi innen familien. Ingen i grenda fekk non gong væta at familien Nyland hadde hatt skabb!

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags