Gerd Nyland: Litt engelskundervisning

Engelsk undervisning

Engelsk undervisning Foto:

Av
DEL

InnsendtDa tanta mi frå USA var på besøk i 1946, ba a om å få oatmeals graut tel frokost. Oatmeal, havregryn, altså. En mårra da tanta kom ner på kjøkkenet, sa a at a ikke hadde fått sova for—trøkken hass Ingvar Nabo hadde vøri så bråkete og hadde vækt den fintfølende dama frå Minnesota. - Trøkk, spørte je, - du meiner vel lastebil.

Pakka frå den andre tanta i USA utvide virkelig det engelske ordforrådet mitt.
Syster mi og je hente den på postkontoret på Jaren. Vi sætte den tunge asken på sparken, kjonedrog den tvers over banlinna og bortover Ålsvægen.
Væl hematt bar vi den spennende overraskelsen forsiktig opp steintrappa og inn i gangen. A mor hjerte oss med å bæra pakka inn på kjøkkenet og få sætt a på bordet, og bæstefar min skar ta hyssingen og limbanda med den gamle husmannstidakniven sin.
Syster Berit og je var frå oss ta nysgjerrighet da vi begynte å famle rundt i pakka for å finne det som var gjømt blant amerikanske avissider og silkepapir.
Det fyste vi fekk tak i var en ask det sto Prunes. Svisker var det. Så løfte vi ut ei påsa med rice, altså ris. Den sprakk og riskønna sprute utover voksduken, rulle nerover og utover det brone golvet. Det vart hvitprikkete, og vi hørte knasende lyder da `n bestefar fløtte på dei tunge støvla sine og tråkke på riskønna.
A mor tok opp to bokser, en med Corned Beef og en blank gullfarge boks som det sto Coffee på. Je visste jo at beef var kjøtt, men corned var et nytt ord. Coffee var jo nesten det samma som på norsk. Den boksen vart åpne med stor ærbødighet. Kaffen lukte jøtt godt, var allerede oppmøli og vart dugurdkaffe for `n bestefar som drakk den attåt havrevillingen sin litt seinere.
Det neste vi fekk henda borti var ei rau pakke med raisins. - Men rosiner har da vøri å få tak lenge nå, sa mor mi, - etter at tyskera endelig forsvant, ja gudskjelov!
Så kom ei stor pakke med cornflakes til syne. Vi fant ut at det kunne brukes tel lettvinn dessert, ante ikke at det egentlig er frokostmat.
Under alle dei tunge og merkverdige matvaren med rare navn, åpenbarte det seg noen klesplagg, to rutete skjorter, 100 % cotton sto det på en hvit lapp ved den eine sømmen.
Under skjorten låg det en kjole som a mor løfte ut, - hu riste den litt og høldt den forsiktig opp slik at alle fekk iakttatt vidunderet. Kjolen var i sjokkrosa silketaft med paljetter på kragen Gjett åkke den passe tel?
Den satt som støpt på ungjinteskrotten min, hadde trongt liv og struttende skjørt som bølge rundt meg da je svingte på meg framafør det store speilet i gangen.
Je hadde kreasjon` på meg på den fyste festen je fekk lov å gå på etter konfimasjon`. Og danse fekk je, sjøl om je aldri hadde gått på non danseskole sånn som venna mine.
I den aller fyste engelsktimen på Brandbu realskole vart je overbegeistre da je oppfatte at SUN var sol og LIGHT var lys! Je sykle hematt så fort je orke, flaug inn på kjøkkenet og ropte: - Mor, mor, veit du at sunliktsåpe betyr solskinnssåpe, og så skar du ikke si sunliktsåpe, du skar si SØNLAITsåpe! Mor mi løfte henda opp frå oppvaskbalja, såg på flaska med såpe, og sa at det skulle a prøve å husse. Hu sa Sunlight på den nye måten etterpå og var stolt over å ha lært litt engelsk.
Den våren kom det et helt nytt ord tel Norge. Ordet var: NYLON. Tenk hosor som var gjennomsiktige og mye sterkere og billigere enn dom som var laga ta silke.
Gutta begynte å kalle meg NYLON! - Heia NYLON! ropte dom hvis vi spelte handball eller treftes utafor kinoen.
Da je kom hematt frå skolen en dag, sa a mor at hu hadde kømmi på at a kunne mer engelsk enn bare SUNLIGHT. - Hør nå her, sa a: All rikt, sa prinsen av Vales da han satt i Hydeparken og leste Times.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags