Gerd Nyland: Minner frå skoleliv i Oslo og på Fagerlund i krigstida

Minner frå skoleliv i Oslo og på Fagerlund i krigstida.

Minner frå skoleliv i Oslo og på Fagerlund i krigstida. Foto:

Av
DEL

Ditt HadelandMens je gikk på Sinsen skole i Oslo vart je ofte erte hvis je glømte å prate byspråk og sa no på Hadelandsdialekta.

– Her vækser det pottitter, sa je en dag da vi skoleunga gikk forbi en parsell.
– Ha, ha, i byspråkeleva, – det heter p o t e t e r.
På Fagerlund Skole var problemet omvendt. En dag sa je p o t e t e r der og guttegjengen som vente på meg utafor porten, omringe meg, dytte meg og true meg tel å si pottitter.
– Si RÆVSKORODAL'n og, sa en ta dom før han snudde baken tel meg, drog ner boksa og viste fram rompeballa sine.
Je vart godt motti'n ta dei fleste eleva, i hvert fall ta jinten, je trur dom syntes det var gromt med ei som kom fra HOVEDSTADEN og prate «fint». Bestevenna mine var a Veslepip og a Kjersti, je gikk ofte i hoppes med dom opp tel Røysum i stelle for å gå rett hematt, slapp unna Jarenrampen, je da!
– Dere er en fin trio, sa a Marta Prestkvern tel oss en dag vi var innom på gard'n før vi gikk videre opp tel den spennende Husmorskolen der a Veslepip bodde.

Matpakken våre var svært så forskjellige. Dom som kom frå store garder hadde radt brødskiver med egg eller kjøttpålegg. Andre hadde kænskje non skarve skiver med uappetittlig potetmosblande margarin. Je hadde flæskefett på skiven hvis det var like etter slaktetida, ellers måtte je greie meg med tynt tyttebærsyltetøy. Men a Marta Bredesen, som var fosterbarn hos en butikkmann på Jaren, hadde ofte dobbelt opp med nistemat. Hu ga gladelig bort ei skive eller to tel dom som ikke hadde med seg no mat i det hele tatt. Hu var ei ordentlig urokråke hu Marta, men godhjerte som få.
Vi grudde oss fælt tel at den uhyggelige tannlegen skulle komma med den store svarte stol'n, den usæle lampa og alle torturinstrumenta sine. Vi vart ropt opp etter tur. Skjelvende og vettskremte tusle vi inn på tannlegerommet og krabbe opp i stol'n. Tannlege Bergen var ikke nådig. Han bore og bore tel det nesten gnistre og gjorde jøtt vondt. Tåren spratt ut tor aua mine. Men da je kom hematt og klaga tel a mor, var det ikke no trøst å få.
–Var glad du får stelt tenna dine du, så du slepper å miste dom, sa hu, var ikke alle som var så heldige før i tida, veit om non som fekk gebiss i konfirmasjonsgave je.
Flere gutter var ordentlige rampete. En dag klatre en ta dom opp i ei furu og kaste fugleegg ner på bakken. Dom knustes sjølsagt, og små fugleungefostre vart liggendes under treet. Det var så vidt je ikke grein! Mårran etter vart je møtt ved porten ta to gutteslamper, han Kjell Gillebo og'n Kåre Bakken.
– Nå har vi skøri rompa ta et ikkønn, sa dom. Da begynte je virkelig å bælja, og etter den episoden kalte dom meg bare Ikønnrompa!
Je hadde ei fin rau nisselue som bæstemor mi hadde strikke, men tørte ikke å bruke den under krigen, det var forbudt! Mange andre strenge regler vart og innført i nazitida.
I skolens reglement sto det: «Under henvisning til rundskriv av 17. mars 1941 skal herved innskjerpes at skoleungdom ikke må la seg utnytte av noen som helst demonstrasjoner i statsfiendtlig øyemed. Bruk av «nisseluer» eller andre luer eller klesplagg som til en hver tid søges brakt i almen bruk for å markere en demonstrativ hensikt, forbys på skolen. Det samme gjelder merke med løve, H.R. (Håkon Rex) H.7 og lignende. Likeså bruk av rikets flagg på hodeplagg, klær, eller på annen måte. Tegninger og innskjæring i pulter og vegger, gjerder og lignende er en uskikk, og slike produkter må straks og med største omhu besørges fjernet, fortrinnsvis av den eller de som måtte være utpekt som skyldig i forgåelsen.
Brudd på ovenstående medfører passende disiplinære straffer, i grovere tilfelle anvendes bortvisning, eventuelt også politimessig behandling.»
Det var ingen spøk å vara skolejinte den gongen! Vi måtte skrive med penn og blekk, lære salmevers utenat, pugge sjugangen, svælje skjeer med tran, og brodere korssting!

(PS. Rævskorodal`n er sprekken mellom rompeballa.)

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags