Gerd Nyland: På Folkvang sommar'n 1945

På Folkvang sommar`n 1945.

På Folkvang sommar`n 1945. Foto:

Av
DEL

Ditt Hadeland Sommar'n 1945 besøkte je ofte a tante Karen på forsamlingslokalet Folkvang. Hu var pedell der og bodde i ei lita leilighet i tredje etasjen. Hvis det var dansefester, og hu hadde det travelt med salg ta smørbrød og kaffe i restauranten, fekk je lov tel å stå på galleriet og glåme og høre på det som foregikk i storsalen. Trekkspellmusikken dure og dansen gikk livlig. Je fekk fort greie på å no ta musikken hette, for mange sang refrenga mens dom danse, - Swing it magistrar'n, - Livet i Finnskogarna, - Värmlandsvalsen! Jinten hadde fine kjoler som satt trongt rundt livet med skjørt som vippe opp og ner da dom svingte på seg, og flere hadde flotte, hvite silkekjoler. Tanta mi fortælte at dei festantrekka var sydd ta fallskjermsilke som hadde vørti fønni inne på åsen under krigen og gjømt bort helt tel freden kom.

Non jinter satt på krakker ved vegga, dom var visst ikke bydd opp tel no dans, je syntes synd på dom. Flere karer tok seg non turer ut og kom inn att sjanglete og ustøe på beina. - Dom har nok fått i seg for mye innabords, sa a tante Karen. Krangling, småknuffing og tel og med slagsmål ved utgangen, såg je og av og tel. Non gjenger i grenda likne nokså my på Alf Prøysens Snekkersvekara. Dom var kjinte for navakamp og for at dom brukte kniver! Øra mine sto på stilker da je hørte prat om en geburslag der en gjest hadde vørti så rasende på en ana en at han hadde brukt kniv og skøri opp hærsen hass slik at kar`n måtte sendes tel sjukehus.

Det spennende opphøldet mitt på dansefesta på Folkvang varte aldri lenge. Før det vart seint, tel min store ergrelse og tel tross for at je protesterte, fekk je beskjed ta a tante om å gå hematt. Det hendte je nølte ei stynd, og da kom mor mi, tok meg i armen og drog meg med hemattover!

Dagen etter dansefesta var je på plass att for da var det vaskedag. Flere ta tanten mine kom for å hjelpe tel med reingjøringa. Lukta ta røyk og støv låg som et tåketeppe over det møkkete dansegolvet, og vatnet i bytten var gråsvart og lukte vondt. Men vaskekjerringen mistrivdes ikke med jobben, dom svingte langkosta og fillen rundt seg, arbedde ved sida ta en an, skravle og lo. Je fekk høre my sladder, om åkke som var fyllefanter, jinter som var lette på tråd`n, at det var non som var nødt til å gifte seg, non som hadde fått lausunger! Samværet med tanten mine på Folkvang var jøtt lærerikt, særlig på det som var regne som forbudte områder. Je fekk høre om sånt det aldri vart sagt no om på skolen eller heme hos oss.

Gardsplassen og bjørkelund' var lekeplass for oss unga. Vi slo ball på den flate sletta, hoppe paradis der, lekte gjømsel bak huset og under trappen. På Folkvang var, og er, det tre etasjer, med gelender som det gikk an å skli på, såå artig! I bakken var flere to og treseters utedoer artige gjømmesteller. Vi brydde oss ikke om det lukte vondt der, at det var bæsj på sæta og oppkast på golva. Tanten mine kom dit og, brukte salmiakkvatn, svingte vaskefillen og alt det usæle forsvant som døgg for sola.

Den brone, breie veggen ved inngangsdøra på Folkvang var fin tel ballspell. Å hyppe ball var en kunst, en typiske jintelek som vi etter hvert greide å mestre. Det å få en ny, skinnende og fargerik ball var stort. Under krigen hadde vi laga våre egne baller, ta filler! Gummi var nok for verdifullt for tyskera, for ingen nye baller vart laga før okkupasjonssoldata endelig sa takk for seg og forsvant.

(Selnere den sommar'n fekk je væta at non ta gutta på skauen-kara hadde ti imot slipp frå engelske fly neri Hæljedal'n og hadde børi med seg fallskjermen opp Tuffsæterlia tel Bustevoll'n, gått videre på den gamle vintervægen forbi Finskjeggholen og ner tel Emse. Emsekara, to einstøingsbrødre som var kjinte for at dom laga så godt smør, hadde gitt gutta på skauen-kara lov tel å gjømme den verdifulle fallskjermen i ei utløe, og der låg den trygt helt tel den fæle krigen var over. Ingen tyskar eller nazister hadde kømmi på besøk, heldigvis).

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags