Gerd Nyland: Reingjøring og badstubad

Reingjøring og badstubad.

Reingjøring og badstubad. Foto:

Av
DEL

Innsendt Det var ikke akkurat lettvint for mor mi å ta klæsvasken. Hu må bæra inn vatnet, varme det på svartommen, fylle balja og bruke vaskebrettet. Dei hvite klæ'a vart kokt i ei stor gryte i hoppes med grønnsåpe og soda. Ringa over den største kokeplata vart fjerne og gryta sætt rett neri ildhølet. Non plagg vart gnukke på vaskebrettet med grønnsåpe og krise B-såpe i ei stor sinkbalje som sto på en taburett midt i kjøkkenet. Så vart klæsvasken plassert i ei ana balje, sætt på den store, blå kjelken og dri ner tel Præstkvennsdammen. Mor mi hadde store tjukke langstøvler, hu vasse uti vatnet, tok ett og ett plagg og skjulte dom i det iskalde vatnet. Med stivfrøsine hender vrei a plagga, jamre seg, men gjennomførte jobben.

På sommar'n var ikke klæsvaskskjulinga så ubehagelig, for da vart klæa frakte på ei kjerre, og vatnet hadde vørti lunkent. Det hendte vi unga tok oss en dukkert i hoppes med dei reine plagga. Badedrakt? sa du. Gutta høldt henda frammafor sine edlere deler mens dom flaug uti, så la dom seg på ryggen og lot den vesle snuppen stikke opp. Forskjellen mellom kjønna vart tydeliggjort for oss i tidlig alder. Vi jinten var mer sjenerte og sætte ei sikkerhetsnål i den hvite undertrøya mellom beina, det var badedrakt god nok.

Flere mødre med unger samle seg på grasbakken i sola, og kvinnfolka tok seg tid tel å skravle og slarve om naboer som ikke var der akkurat da. Øra mine sto på stilker, og je fekk høre om småbrukerkona som ofte hadde opphovne auer, eller blå og gule flækker på armer og legger.

Unga der i huset er redd far sin, sa skravledamen. –Seinere fekk je høre at den uberegnelige og voldelige ektemann' hadde slutte å drekke, hadde vørti roligere og snillere, slo ikke kjæring og unger lenger.

En gong fekk vi aue på to vaksne jinter som gikk forbi på gutua. Vi unga vinke, men mødrene våre snudde ryggen tel dom og riste på hue.

– Tyskertøser, viske dom.

– Å er ei tyskertøs for no, spørte je.

A mor forklarte: – Ei tøs er ei jinte som har mer enn en kjæreste, og ei tyskertøs har flere tyske soldatkjærester samtidig. Der ved elva hørte je ordet tyskerunge for fyste gong. Non tyskertøser hadde fått tyskerunger! Under krigen var ikke orda uekte unger eller lausongerbeskrivende nok - tyskerunge vart et nytt skjellsord!

I kjøkkenet vårt sto vaskevannsfatet på en taburett under et fint brodert pyntehåndkle.

Når syster mi og je skulle vaske håret, varme vi opp vatn i vatnbehøldar'n som var en del ta svartommen. Vi gnei gullbron, seig grønnsåpe inn i håret. Så kom a mor med lunkent vatn i ei hvit sinkmugge og slo det over håret vårt.

Vi ungjinten var non ordentlige jåler. Vi rulle det klissvåte håret vårt opp med ruller ta tynn, ruglete ståltråd, stramme tel så my vi orke, knytte et tørkle rundt hue og prøvde å ligge så stille som mulig den natta. Vi tålte det som nærme seg tortur for å gå på skolen dagen etter med bølgende krøller i håret.

Je husser ikke å gammal je var da a mor tok meg med tel Sanitetsforeningens bad på Jaren, men husser at je var flau forde je hadde fått små pupper og hårvekst på unevnelige steller. Enda flauere vart je da je såg alle dei nakjinne damen som hadde klædd ta seg for å gå inn i dusjen.

Det låg en eim ta svette og tåfis i garderoben, je syntes det var usælt. Men når je kom inn i dusjen, føltes det jøtt godt, vatnet rant lunkent og behagelig gjennom håret, ner langs hærsen, over aksla og magan og låra.

Je måtte vara med inn i badstua der det var det så hett at je nesten miste pusten. Je hikste før je sætte meg på den gloheite brisken som brente meg i rumpa. Det tok litt tid før je tørte å se på alle damen som je bare skimte gjennom damptåka.

– Det er viktig å svette ut møkka, sa en ta dom. Je hadde sett den dama på butikken, men hadde aldri innbilt meg at a kunne se sånn ut nakjinn. Så store pupper hadde je aldri sett før, dom hang nerover og dekke nesten hele magan hennes.

Ingen sa stort inne i det glovarme, tåkete rommet, men non reiste seg med jevne mellomrom, tok ausa som hang på en knagg ved vassbytta, fylte den og slo vatnet over ommen så den freste og spytte damp og dråper over oss. Je orke ikke å vara inne i badstua fælt lenge om gongen, men gikk ut av og tel, stålsætte meg, gikk inn att og høldt ut noen minutter tel.

Etter at vi hadde fått på oss klæa att, rusle vi hemattover, gullreine og fornøgde med oss sjøl. Og mor mi var mest fornøgd, for hu hadde sløppi unna kjonet med vassbæraing og sølet med å bade oss i balja på kjøkkenet.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.