Gerd Nyland: Sommar'n i Røykenvika

Sommar`n i Røykenvika.

Sommar`n i Røykenvika. Foto:

Av
DEL

InnsendtSommar'n 1951 var je heme frå skolegang i Oslo og i beita etter arbe. Venninna mi, a Marte Marie, prate med far sin, og han sa at je kunne få komma tel Næs og vara med på å luke og tynne i gulrotåkar`n, eller gjøra ana slags utearbe.
Je var jøtt glad for at je fekk den jobben. Tenk å kunne ligge hele dagen i åkar`n med skrotten i sola, - få mørkebron rygg og mørkebrone lår å vise fram tel dei gromme gutta nere på brygga etter arbestid! Lønn fekk je og sjølsagt. !
A Marte Marie og je delte ei brei seng i andre etasjen, sto opp tidlig, åt frokost inne på det store gardskjøkkenet, hørte på kjæftinga mellom bror Leif og mora som krangle my om å slags arbe han Leif skulle gjøra den dagen. Begge to var skarpe i både stemme og meininger. Mor Signe var rask og flink, ei jøtt dyktig gardkjerring, ei græpa gardkjerring, - hu fekk unna seg arbe, som det heter.
Han Arne var yngre enn meg, en tålmodig og likanes guttunge, som uten å klaga, luke og tynne i hoppes med oss jinten.
Odelsgutten Johannes var jøtt lik far sin, rolig og logn, han var hematt på ferie etter et år som lærling på Njøs Forsøksgård for fruktavl i Sogn, hadde nok allerede plan om å satse på æpledyrking, han Johannes.
Det var en liten Gråtasstraktor på garden som han Johannes kunne kjøre. En mårra skulle vi bort tel enga ved Kruka og gjøra slåttønn, raka og hesje. Vi setter oss på tilhengar`n bak Gråtassen, a Signe, a Marte Marie, han Arne og je, - har med oss mat og et stort spann med surmjølk.
Mora syns han Johannes kjører for fort, - hu skriker tel`n at han skar sakne farten, - det rister for my! Han hører nok ikke, bare fortsetter bortover den steinete gutua, - vi må hølde oss fast da det humper som verst. A Signe hølder surmjølkspannet mellom låra, - plutselig spretter løkket ta, og hu får surmjølka rett i fleisen. Det blir stor kommers, - sjafør`n får my kjæft, men svarar rolig, lar seg ikke vippe ta pinnen, nei! Vi andre syns episoden er sååå komisk, fniser og må ta oss sammen for ikke å le høgt.
Ellers blir dagen en vidunderlig midtsommarsdag, rakaing og hesjing, - høystrå over alt, - angen frå nyslått høy rundt oss, lange pauser i skyggen under bjørketrea. Også dukkerter i Kruka, - ingen grønske der den gongen, bare lunkent, reint vatn, djupt tjennvatn! Gule og hvite vannliljer i hopetal. Blomsterenga var pynte med ballblom og prestekrager, - på steinrabba haralabb, marikåpe og blåklokker. Varm sol omfavne oss, solstrålen sleikte rygga våre, bronfargen sætte seg godt fast på skrotten min.
Da ripsen og solbæra i hagan var modne, pælla je i hoppes med a Signe. Da vart a overraske, for det viste seg at je var en raskere bærplukker enn det hu var. (Litt sjølskryt her, og det lukter det jo vondt ta, sies det på Hadeland.)
Kjæresteforhøldet mellom a Marte Marie og `n Iver var i gang den sommar`n, og han og `n Per var ofte å se nere i Vika på sommarskvælda. Etter at kameraten hadde fylt 18 år, var dom der enda oftere, for da hadde han bil! Alle på bygda prate om `n Per som hadde fått bil i gebursgave! Han og `n Iver kom nordantel og gjorde treffa ved brygga enda mer spennende. Dei andre gromme gutta som samle seg der var`n Ola frå Eggelinna, han Birger, Røykenvikgutt, han Bjarne som bodde i den store Smedsrudgård `n og så sorenskriversønn` han Hjalmer. Pene kjekke gutter var dom alle!
Det eneste je mislikte den sommar`n var å vaske opp. Vi fekk ikke lov tel å bruke no slags vaskemiddel, for vatnet skulle krøttera ha. Det vart så usælt vatn i den oppvaskbalja, fettete og fislunkent!
På lurdaga slutte vi arbeidsdagen tidlig, - den siste jobben min før je sykle hematt var å vaske gangen og trammen, en stor hellebelagt tram som je, rask og effektiv, svingte golvfilla over, - je syns je kjinner lukta ta grønnsåpevatnet den dag i dag.
( Je meiner den trammen er der fremdeles.)

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags