På en husmannsplass i gamle dager

Av
DEL

Kjører du Storlinna frå Brandbu mot Jaren, kan du se flere fredede husmannsplasser. Dom er minner om ei tid som heldigvis er forbi. Ved Dvergstenslinna står det ei oppslagstavle om plassa.

Bortenfor ( Bolafør)  2019. Fotograf Gerd Nyland

Bortenfor ( Bolafør)  2019. Fotograf Gerd Nyland Foto:

Tanta mi, a Gunvor Dalen, født 1908, voks opp på den husmannsplassen. Faren, bæstefar min, var møller og husmann unna Værsen. Vesle Gunvor var bare litt over ett år, i en ungeflokk på sju, da mora døyde bare 38 år gammal.

Hu har fortælt om barndommen i flere innlegg i Årbok for Hadeland. Je gjengir to her.

Årbok for Hadeland 1998

Standsforskjell, hva er nå det? Klasseforskjell blir det nok kalt i dag. En ung gutt fra Telemark sa høgt og tydelig: ”Reis aldri til Hadeland på arbeide, der gjør de slik forskjell på folk”.

Dette med forskjell på folk var nok preget av hvor du kom i bygda. I små grender og utkantstrøk var likheten størst. I mer sentrale strøk var det mer merkbart. Der bodde storbønder, småbrukere, håndverkere, forretningsfolk, mange husmenn og løsarbeidere. Så hadde vi embetsfolket. Det var leger, tannleger, dyrlege, sorenskriver, og så presten da, som sto på prekestolen og forkynte at de som var fattige og hadde det vanskelig måtte være fornøyde, for de skulle få det så bra når de slapp her i fra!

På de store gårdene kunne det være opp til tre bordsettinger. Det var bonden sjøl med sin familie ved ett bord, gårdsbestyreren og håndverkerne ved et annet, og så et stort bord med husmenn og andre arbeidere.

Som barn syntes jeg dette var fælt. I dag kan jeg forstå det bedre. Det var vel ikke bare pene historier og spisevaner som kom fram når så mange karer satt sammen.

Når ungdommen skulle ut og more seg, var det forskjellige steder å gå. Det var Bøndenes hus, Folkets hus, og lagshusa til de frilynte ungdomslaga.

Middelskolen var privat, slik at bare folk med penger kunne gå der. En folkehøgskole var det også. Der var det mulighet til å få stipend, slik at mange fikk et kurs. Det var vondt for dem som hadde gode evner og lyst til å lese, men ingen muligheter. Fra folkehøgskolen kan jeg minnes at lærerne forsøkte å behandle oss likt. Mange prøvde å hjelpe elever med gode evner til å få seg teoretisk utdannelse.

Da jeg vokste opp var det ikke den gang epletrær som trivdes, og jeg ble sendt til en stor gård for å kjøpe epler for to kroner. Jeg husker det store kjøkkenet med tjenere, to døtre og en fin frue. Ingen sa et ord til den vesle jenta, men noen epler fikk jeg da i kurven min.

Kanskje det likevel var mest synd på de to barna som var for ”fine” til å blande seg med oss andre! Heldigvis har samfunnet forandret seg. Nå blir du respektetert for den du er, ikke etter hvilken familie du er født inn i, også på Hadeland.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags