Kjell Haga: Min barndomsjul på Hadeland

SLAKT: Kjell Haga skriver om sin barndoms jul. Bildet som illustrerer hans fortelling er imidlertid fra Hedmark vinteren 1948.

SLAKT: Kjell Haga skriver om sin barndoms jul. Bildet som illustrerer hans fortelling er imidlertid fra Hedmark vinteren 1948. Foto:

Av
DEL

InnsendtJeg har lyst til å skrive litt om hvordan det var å være smågutt på et lite småbruk nederst i Grualia. Det er så mange minner som dukker opp når man har passert middagshøyden, men noen få står fortsatt sterkt.

I midten av november når all innhøstingen var unnagjort og treskemaskinen hadde forlatt gården sto slaktingen for tur. For oss barna var dette en naturlig ting. Vi visste hvor maten kom fra og at hver del på grisen, oksen eller sauen skulle nyttiggjøres.

Når slakteren kom til gards var vi alltid nysgjerrige, men vi fikk ikke lov til å se på når selve skuddet som sendte dyret over til de evige jakt- eller beiteområder ble avfyrt. Vi fikk se grisen når den kom med et spann over hodet til «retterplassen». Vi hørte grisen skrike og så ble alt stille. Da tenkte vi at nå hadde den endt sine dager og skulle i stedet bli til mat på bordet.

Og mat ble det i bøtter og spann. Kjelleren og stabburet ble fylt opp med hermetikk på norgesglass, spekeskinker og pølser i lange baner. Innmat som lever, hjerte og nyrer ble til posteier eller andre «godsaker». Blodet ble det laget blodklubb av. Hodet på grisen ble det sylte av. Det var ikke mye som gikk til spille og pålegg og middagsmat var sikret for lange tider.

Tidligere på høsten hadde vi tatt opp poteter, gulrøtter, kålrabi og hodekål. Det som kunne lagres for vinteren ble lagt innerst i kjelleren med minst mulig lys og stabil temperatur.

Det hendte også at oksen endte sine dager på gården. Av den ble det utrolig mye bra kjøttmat. Skinnet ble levert til garveriet for bearbeiding. Når sauen ble slaktet tidligere på høsten ble den først klippet og ulla samlet sammen før den ble levert til ullvarefabrikker eller kardet og spunnet på en rokk hjemme. Men dette var nok mer vanlig tidligere. Jeg husker at det sto en rokk på stabburet og at mor noen ganger tok den fram og laget garn.

Når endelig julen kom kunne vi se fram til noe bløte pakker under treet og masse god hjemmelaget mat. Tradisjonen var da som nå ribbe og medisterkaker med surkål, riskrem eller multekrem til dessert og hjemmebrygget øl. Nøttene var også ofte plukket selv fra noen hasselnøttbusker.

Appelsiner fikk vi stort sett en gang i året, og det var til jul. Far kjøpte en stor kasse med deilig duftende frukter med silkepapir. Det var morsomt å trille disse bortover gulvet siden de så ut som små skilpadder når papiret var på. Dadler kom fra Tunis i treesker.

Det ble kjøpt inn store aluminiumsbokser med et utvalg av sild, gaffelbiter og andre godbiter til frokostene i jula. Egg hadde vi fra egen produksjon og honningen var sikret tidligere fra egne bikuber.

Nei vi led ingen nød vi som vokste opp på en gård på landsbygda.

God jul.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags