Kjell Haga: Barndommens rike – musikk før og nå

Av
DEL

InnsendtJeg har tidligere skrevet om gamle Brede som døde gammel og mett av dage, 103 år gammel. Jeg var da 9 år, og allerede «stor skolegutt». Jeg vokste opp som nabogutt til Brede og hans tre ugifte barn i Grualia på Hadeland.

Da Brede var gått bort ble jeg nærmest som en sønn i huset. Det var ganske vanlig at jeg stakk opp til Erling og hans søsken. Det var nærmest som å få litt fri fra «maset» hjemme. Der kunne vi snakke sammen som gode venner, høre på radioen, lese Morgenposten og ulovlig innkjøpte ukeblader av egen ukelønn.

Mor likte nemlig ikke at jeg kjøpte «smusslitteratur». Det var Will West, Jukan, Hoppalong Cassidy og Texas. Far brydde seg ikke så mye, men mor mente disse bladene var med på å ødelegge moralen. Det var jo uskyldig lesning, og bladene kostet fra 30 til 50 øre. Det sier seg selv at det ikke ble igjen så mye til andre ting når ukelønna var 3 kroner.

Dessuten sto det en platespiller hos Erling og co. Det vil si en grammofon. En bordgrammofon med tut og det hele. Den måtte sveives opp for hver eneste plate og stiften måtte skiftes ganske ofte. Og platene, det var gamle 78 plater eller steinkaker fra 20- og 30-åra. Her ble det spilt mest trekkspillmusikk og gamle helter. Calle Jularbo var en gjenganger.

LES OGSÅ: Snøvinter i gamle dager

Det var spennende å sitte å bla i disse platebunkene og å få høre musikken gjennom den store tuten. Jeg vil anta at denne sveivegrammofonen og platene fortsatt eksisterer, om ikke i samme huset så hos slektningene som tok over da Erling, Maria og Bertha var gått bort.

I dag er det nok ikke mange som har sett en slik sveivegrammofon. Da må man antakelig til teknisk museum.

Da jeg etter hvert fikk min egen grammofon, eller platespiller kjøpt på avbetaling da jeg fikk min aller første lønning, var lykken fullkommen. Jeg kan huske det som i går at min første plate var «Hello Mary Lou/Travelin' Man» med Ricky Nelson.

At det nettopp ble Travelin' Man var i grunnen litt merkelig. Jeg ble etter hvert reiselivsmann og har reist mye og er fortsatt glad i å reise. Dessuten har også musikk vært min store hobby. En god kombinasjon. Nå trenger man ikke ha med seg en platebunke på tur. Det holder med en mobiltelefon hvor du kan laste inn hele platesamlingen, eller Spotify hvor du kan velge og vrake. En viss utvikling har det vært siden jeg satt med steinkakene oppe hos Erling.


LES OGSÅ:

Det var en trist dag da Erling på sine gamle dager ble sparket av en ku og brakk lårhalsen. Erling var en god nabo og kamerat helt til han gikk bort. Han kom aldri på beina igjen etter lårhalsbruddet.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags