Nok en gripende historie fra en fantastisk historieforteller

ANBEFALES: «Søsterklokkene» av Lars Mytting anbefales av Audhild Mosskull, bibliotekar ved Gran bibliotek.

ANBEFALES: «Søsterklokkene» av Lars Mytting anbefales av Audhild Mosskull, bibliotekar ved Gran bibliotek. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Bibliotekaren anbefalerJeg slukte «Søsterklokkene» på noen få dager, og sitter nok en gang igjen med denne følelsen av en fortelling som lever videre inni meg. Hva skjer videre etter at boka er slutt, hvordan går det med folka og når kommer fortsettelsen? Gjennom historien blir alt så levende for meg! Lars Mytting er en fantastisk historieforteller!

Forfatteren forteller i et intervju med NRK, at han begynte å lete etter lokale historier i bygdebøker og kirkebøker. Og i ei gammel kirkebok for hjembygda hans, Ringebu, kom han over sagnet om søsterklokkene.

Og det er dette sagnet boka starter med, de to siamesiske tvillinger, fra gården Hekne og kirkeklokkene som ble oppkalt etter dem. 

Hovedhandlingen finner sted på 1880-tallet med hovedpersonene, gårdsjenta Astrid Hekne og presten Kai Schweigaard. Presten, som er prest i Butangen kirke, en gammel stavkirke, prøver så godt han kan å være en god prest for menigheten sin, men han synes det er vanskelig å skjønne seg på folka i denne bygda langt inni Gudbrandsdalen. Hvorfor jobber de på jordene på søndagene, for eksempel? Dette vekker forargelse hos presten.

«Framfust sa hun at dette er bare foregikk i onnetidene og når det sto om mat til vinters. Mest gjelder det husmenn,» sa hun. «Særlig de som ikke har egen hest. Gjennom uka arbeider de på gårdene og så er det kanskje bare søndagen det er oppholdsvær slik at de kan få arbeidet på sitt eget bruk.» (s. 46)

Og Astrid forklarer og lærer han etter hvert mye mer enn å forstå bøndene i bygda.

Så dukker den tyske maleren, Gerhard Schönauer opp. Han har fått i oppgave, fra de høye herrer i Tyskland, å nøye nedtegne Butangen stavkirke, for så å rive den og sette den opp igjen i Dresden. Men da han vil ta med seg søsterklokkene også, reagerer Astrid.

«Det var som om slekta, tilbake til Erik Hekne, reiste seg fra gravene og entes om at hun var deres sendebud …»( s. 133).

Spenningen driver historien framover, og landskapet males for mitt indre øye mens jeg leser. Sagn, overtro, bygdehistorie, romantikk. Boka har alt i seg. Og heldigvis er dette bare den første i en trilogi.

Januar 2015 hadde vi besøk på Gran bibliotek av Lars Mytting. Det fikk jeg ikke med meg. Nå i november kommer han tilbake til biblioteket vårt, og skal igjen bokbades av Jørn Haakenstad. Der skal jeg være!

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags