Stor interesse for finnevandring og finsk kultur

INTERESSE: Trygve Christensen i samtale med Johnny Siljuberg. Han hadde tatt turen fra Skedsmokorset.

INTERESSE: Trygve Christensen i samtale med Johnny Siljuberg. Han hadde tatt turen fra Skedsmokorset. Foto:

Av

Finnevandringene på 1600-tallet er en del av Hadelands historie. Torsdag var over 146 mennesker samlet i Gran bibliotek for å høre om emnet, og få en smak av finsk kultur.

DEL

InnsendtGran historielag i samarbeid med Gran folkebibliotek inviterte til arrangementet der lokalhistoriker og forfatter Trygve Christensen var hovedgjest med et foredrag basert på boka «Skogfinner og finnskoger». Boka, som ble utgitt i 2002 gir et innblikk i vandringene fra Finland og vestover.

Vandringene var drevet fram av mangel på jord og mat samt uro i hjemlandet. Svedjebrenning, som er en arealkrevende driftsform, er en forklaring Christensen pekte på som bakgrunn for vandringene på 1500- og 1600-tallet.

– Det tok en to-tre år før man kunne få utbytte av svedjinga. Tilgang på skog og vann for jakt og fiske er en forklaring på at flere slo rot på Østlandet, sa Christensen som krydret foredraget med kart og stedsnavn. For det er i språket vårt vi har mange synlige spor etter den finske innvandringen i form av blant annet stedsnavn.

INSTRUMENT: Hege Rimestad spilte på kantele, et instrument som er knyttet til "Kalevala".

INSTRUMENT: Hege Rimestad spilte på kantele, et instrument som er knyttet til "Kalevala". Foto:

28.februar er også Kalevaladagen, den finske kulturdagen. Beatrice Hermundstad formidlet Johan Ludvig Runebergs episke dikt «Högt bland Saarijärvis moar» om bonden Paavos kamp for mat og liv. Diktet finnes i Runebergs debutsamling utgitt i 1830. Tilhørerne fikk også innblikk i «Kalevala» utgitt et par tiår senere. Det finske nasjonaleposet har fått en ny aktualitet her til lands. Andrea Gaarder i historielaget kunne fortelle at «Kalevala» først ble oversatt i 1967. Da valgte oversetteren telemarksdialekt. At verket nå har fått språkdrakt på bokmål skyldes entreprenørfirmaet Lemminkäinens finansiering. De ønsket å gi en gave til sine ansatte i forbindelse med bedriftens jubileum, kunne Gaarder fortelle. Hovedpersonen i Elias Lönnrots epos er vismannen og krigeren Väinämöinen. «Kalevala» var også utgangspunkt for et av Hege Rimestads musikalske innslag. I «Ainos vise» fortelles det om Aino som skulle giftes bort til Väinämöinen mot sin vilje. Det endte tragisk for Aino, og Ainos mor lovte etter dette at de aldri skulle tvinge en mann på døtrene sine. Peder Gjerdrum bød også på et tekstutdrag fra «Kalevala».

Det ble en innholdsrik kveld som også ga mersmak på finsk litteratur. Trygve Christensen nevnte i den forbindelse at det er utgitt en lettlestversjon av Kalevala; Anders Larssons «Kalevala för lata». Han anbefalte også Sven Rosendahls roman «Svedjefinnar». Mens en av tilhørerne trakk fram Carl Axel Gottlunds dagbok fra 1800-tallet som god lesning.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags