Turen startet med oppmøte på Granavollen søndag morgen 2. september.

Her fordelte vi oss i private biler. Målet for turen var Kjerrat-museet i Åsa og Ringerikes museum på Norderhov. Kjerrat-museet er et privat museum drevet av Foreningen Kjerrat-museet. Museet ble åpnet for publikum i 2006.

Kjerraten i Åsa var et system for å frakte tømmer opp en åsside og stammer fra perioden 1803–1850. Ordet Kjerrat kommer av det tyske ordet Kehrrad som betyr vendehjul. Peder Anker (1749–1824) på Bogstad sto bak anlegget. Han hadde kjøpt opp store skogsarealer i Land og Valdres og ønsket med etableringen av kjerraten å omgå tømmertoll (en form for skatt) til Drammensvassdraget. Kjerraten i Åsa ble i sin tid regnet som en av de største ingeniørbragdene i Norge.

Arve Frydenlund, en drivende kraft bak etableringen av museet, tok imot oss. Han har skrevet diverse artikler om Kjerraten i Åsa, blant annet et hefte utgitt av Norsk skogbruksmuseum. Frydenlund, som er en ivrig arkivgransker, har nylig oppdaget at det var en byggmester og oppfinner fra Modum, Hans Tohn, som må regnes som anleggets hoved-konstruktør, og ikke den svenske ingeniøren Samuel Bagge, som man tidligere har trodd.

Gjestene fra Gran historielag fikk en solid forelesning om kjerrathistorien og teknisk demonstrasjon av virkemåten. Innendørs på museet er det utstilt en stor modell av hele kjerratanlegget. Her forklarte Vidar Ørpen mer for interesserte tilhørere. Berit Frydenlund hadde i det fine været rigget til et bord utendørs med mulighet til å skaffe seg relevant litteratur. Museet har også en egen motorsagavdeling, som ble ivrig studert.

For å gi dagens besøkende et innblikk i anleggets virkemåte og format, har Kjerrat-museet rekonstruert hjul-hus 5, med vasshjul 8 meter i diameter. Frydenlund slapp på vann på vannhjulet–slik at vi fikk se virkemåten. Et imponerende byggverk!

 

Det neste turmålet var Ringerikes museum, som har tilhold i den gamle Norderhov prestegård.

Her fikk vi bevertning i den såkalte «Svenskestua» og kåseri ved konservator Preben Johannesen. Preben ledet oss tilbake i tid til «Slaget på Norderhov» natt til 29. mars 1716, da prestefrua Anna Colbjørnsdatter, etter tradisjonen, oppholdt svenskene med mat og rikelig drikke, slik at det kunne gis beskjed til en norsk hæravdeling ved Stein gård. Karolinerne ble overrumplet mens de sov, 40 svensker ble drept og 130 mann tatt til fange.

Mange frydet seg over årets spesialutstilling på museet som er viet vakre tekstiler med hovedvekt på Ringeriksbunaden. På museet var det ellers mulig å komme tett på eventyrsamleren Jørgen Moe (1813 -1882). Besøket ble avrundet i Norderhov kirke der Preben Johannesen blant annet viste oss en spesiell minneplate over Anna Colbjørnsdatter og mannen, sokneprest Jonas Ramus.

Neste arrangement i Gran historielags regi blir 7. oktober med temaet: Vestsida og Onsaker; området Gran kommune mistet i 1962.