Da min mor glemte å gi fjøsnissen i Bjoneroa julegrøt

GLEMTE GRØTEN: Ikke hadde fortalt Evelyn om grøten nissen på låven skulle ha. Det satte fjøsnissen lite pris på! Hun var 20 år da hun tjenstegjorde i Bjoneroa. Sønnen Terje har sendt oss dette bildet av sin nå avdøde mor.

GLEMTE GRØTEN: Ikke hadde fortalt Evelyn om grøten nissen på låven skulle ha. Det satte fjøsnissen lite pris på! Hun var 20 år da hun tjenstegjorde i Bjoneroa. Sønnen Terje har sendt oss dette bildet av sin nå avdøde mor. Foto:

Av

Terje Haugom, som nå er bosatt i Rådal, har sendt oss denne julefortellingen fra Bjoneroa.

DEL

INNSENDTHendelsen utspant seg på gården Kjensrud i Bjoneroa.

Terjes mor, Evelyn Amundsen, som hun het da, var i tjeneste på gården. Mens hun jobbet der, møtte hun Terjes far, Kaare B. Haugom. Han var sønn av postbestyrer og landhandler Bernt og Alma Haugom.

Kaare var på jobb i landhandelen da han og Evelyn møttes første gang.

En julefortelling

Dette er en julefortelling fra virkeligheten.

Det var julen i 1944.

Min mor var 20 år, og hadde reist fra Bergen en sommerdag for å ta arbeid som tjenestejente på en gård på Hadeland. I den bygda traff hun også sønn til landhandleren, og den gutten skulle bli min far i 1950.

Som sagt: Det var jul, og rikelig med snø. Mor hadde ansvar for å melke kyrne, stelle i fjøset, og ellers hjelpe bondekona med kjøkkentjeneste. 

Det var tradisjon der på gården å sette ut en stor bolle med risgrøt til nissen på låven julekvelden. Så ville kuene gi mye melk, og åkrene ville gi avling i rikelig monn. Det var viktig å stå på god fot med nissen!

Så hadde det seg slik, denne julen i 1944, at bondekona var kraftig forkjølet, hadde feber og lå til sengs.

Det var hun som pleide å lage grøten til nissen. Men fordi hun var syk, glemte hun å be mor om å gjøre nettopp det – nemlig å sette grøtbolle ut på låven.

Og det skulle nok mor ha visst om!

Og så gikk julekvelden, med god mat og drikke i bestestuen, med bonden, og sønnene og deres familier til bords.

Mor stekte og braste, og serverte så godt hun kunne. Bondekona lå ovenpå og sov med feber og globoid …

Det var tidlig juledags morgen, så tidlig at selv hanefar ikke hadde våknet enda. Men mor våknet av et forferdelig bråk fra fjøset.

Det var sterk rauting, og lyd av kubein som sparket i bås-veggene. Mor treiv på seg morgenkåpe og tresko, og gikk og vekket bonden.

Da han fikk høre hva som sto på, var han ikke sein om å få klær på seg.

Og med hver sin fjøslykt gikk mor og bonden gjennom den halvmeter-høye nysnøen bort til fjøset. De ble stående i fjøsdøra og måpte.

Alle de 16 kuene hadde fått knute på halen! Det var ikke rart kuene ga lyd fra seg!

Bonden skjønte da hvorfor dette hadde skjedd, og fortalte det til mor mens de hjalp hverandre med å knyte opp de smertefulle knutene!

Det gikk ikke mange dagene før alle i bygda hadde hørt om fjøsnissens hevn.

Eldre folk i bygda på vestsiden av Randsfjorden snakker fremdeles om dette, når de drøser ved jule-kaffen …

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags