New Look, elektrisitetspermanent og ana jåleri

New Look

New Look Foto:

Av
DEL

Ditt Hadeland
Våren 1949 fekk den nye moten «New Look» en god del oppmerksomhet ta oss motebevisste realskolejinten. Je fekk låne et nytt moteblad hos sydama borti Vinger og hadde det med meg på skolen. Moten var «timeglass»-fasong, - klæsplagga skulle sitta trongt rundt livet og svinge ut derifrå som ei stor klokke. Je ville absolutt ha en sånn kjole, akkederte med mor mi og fekk endelig lov tel å kjøpe non meter kongeblått linstoff som je gikk tel sydama med. - New Look, please, sa je og briljerte med litt engelsk. Je hente kjolen en lurdags æfta, tok den på meg og såg på meg sjøl i det store speilet. Je var ikke fornøgd. Hadde ikke visst at je hadde vørti så bumsete før je såg jinta i speilet som jo var meg. Hadde ikke sett at je var my breiere rundt livet enn modella i motebladet. Også var kjolen så sid at legga mine, som je var stolt ta og gjenne ville vise fram, dom hadde nesten forsvønni. A mor og syster mi sa at dom syntes je var fin. Ja, ja, tenkte je, je får nå ha på meg den moderne kjolen på kino i kvæld. Je tok sykkal og fekk sætt meg på sætet med klokkeskjørtet utover bakhjulet. Ved Præstkvennsbrua vart det bråstopp, je måtte hoppe ta og løsne skjørtet som hadde hekte seg i eiken. Resten ta tur’n nerover trille je sakte og forsiktig.
Utafor Folkets Hus traff je non jinter frå klassa. Et par ta dom hadde og New Look kjoler, men je syntes ikke dom såg bumsete ut i det hele tatt. Vi gikk inn på kinoen og såg filmen: «Night and Day» om Cole Porter. Hemattover måtte je vara jøtt forsiktig så ikke skjørtet sætte seg fast i hjulet på nytt, men je kom meg da oppatt tel Mjønvald sjøl om je trille sykkal nesten hele vægen.
Da je kom inn i gangen, såg je på meg sjøl i speilet en gong tel, og der og da bestemte je at je ikke ville bruke den kjolen mer. Je innsåg at je hadde for stor bakstuss, for brei livvidde og for tjukke lår tel en sånn fasong. Kusina mi, a Reidun, var ei slank sylfide. Je overtala henne tel å kjøpe seg litt New Look for en billig penge. Sjøl tok je i bruk att kjolen som hadde vøri i pakka frå Amerika. Den var jøtt fin, og ikke makan tel non som var å få kjøpt i Norge.

Håret mitt var helt rett, hadde ingen antydning tel fall. Je ville ha krøller og trasse meg tel permanent hos frisørdama på Jaren. Hu klypte håret mitt og surre det opp i bitte små ruller. Så feste a klyper med elektrisitet i tel rulla. Gjett om det var varnt! Je måtte stålsætta meg for å tåle den prøvelsen. Hadde hørt om non som hadde fått brannsår ved øra, så je var litt nervøs og. Inni meg sa je strofa som a mor hadde kømmi med før je gikk: - En må lide for skjønnheta! Etter vasking, skjuling og opprulling enda en gong måtte je sitta under tørkeapparatet, i en evighet. Endelig tok frisørdama ut rulla og begynte å kjemme håret mitt. Krøller ja, det hadde je sannelig fått, bitte bitte små krusekrøller! Je var glad da dom begynte å slakke seg ut, og je vart mer normal å se på att. Je tok aldri mer elektrisitetspermanent!

Etter my om og men med mor mi, fekk je pe’ing tel å kjøpe en leppestift. Valgets kvaler! Så mange forskjellige raufarger! Je vælgte en i skarlagensrødt. - Alt for gild, sa a mor da je klinte den på leppen mine, du ser ut som et ludder!
Neglelakk var jøtt fint, syntes je. Lot negla vækse, brukte neglelakken hennes Reidun, hadde den på non få dager. Så var det potetsættatid og je måtte hjelpe tel. Farvel neglelakk! Sånt jåleri brukte je aldri mer.
Det var jøtt gjævt å vara bron. Vi jinten konkurrerte om å bli mørkest. Det var lett for meg, for taterblodet mitt tedde seg fram i huden min. Je vart bronere enn venna mine. Men på hele skrotten? En måtte jo for skams skyld dekke tel et par steller, puppa og skrævet i hvert fall. Bikinibadedrakter hadde ikke kømmi tel Jaren, men vi brætte opp shortsen slik at låra våre fekk nyte sola og sydde bitte små solliv som så vidt gjømte puppa, non gonger pupper med vattforstørrelse inni. Han bæstefar fekk se meg en gong je gikk gjennom kjøkkenet halvnakjinn. -men, fy da, sa han, og var morsk i fjeset, du må da ikke te fram det du har, du må ikke vara så uanstendig!

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags