«Narkotika ødelegger livet ditt».
«Hvis du prøver det, ender du opp som grønnsak og uten jobb».
Det var det «Emma» ble fortalt. Til slutt prøvde hun likevel.
– Man føler seg litt lurt, sier hun til Bergensavisen.
BA møter tenåringen idet mørket er i ferd med å senke seg over byfjellene. Emma er ikke hennes egentlige navn, men hun vil ikke stå frem fordi hun frykter at det vil ødelegge jobbmuligheter i fremtiden.
Vi skal snakke om rus.
– Rus er jo gøy og spennende. En slags måte å unnslippe virkeligheten på. Det får tankene til å fungere litt annerledes og gir positive opplevelser man kanskje ikke får ellers.
Hun er som 17-åringer flest. Går andre året på en videregående skole i Bergen og jobber ved siden av. Overfor BA beskriver venner henne som skoleflink, glad, smart, gjennomtenkt og ambisiøs.
Første møte med rus
En vakker sommerdag for tre år siden drar Emma på piknik med tre litt eldre venner. De har med seg en flaske sprit, som de deler. Det blir 14-åringens første møte med rus. Hun blir brisen – og liker følelsen. Men senere opplever hun litt for ofte å bli lei seg når hun drikker.
Da hun prøver hasj for første gang ett år senere, liker hun den effekten bedre. Hun hadde vært nysgjerrig på å røyke en stund før hun prøvde det, men var skeptisk. Samtidig sa vennene at de bare hadde positive opplevelser med hasj.
– Det fikk meg til å tenke mer over hva jeg hadde hørt av foreldrene mine, og av media.
– Hva hadde du hørt av dem?
– At det kom til å ødelegge livet mitt, rett og slett. At all narkotika rett og slett bare var faenskap.
Hun hadde ikke fått noe særlig informasjon om akkurat hasj. Alt hun ble fortalt var at narkotika generelt var så farlig at hun absolutt ikke burde prøve det. Det var kanskje litt av problemet.
– Jeg følte at jeg ikke ble fortalt hele sannheten, bare de negative sidene, som en måte å skremme meg vekk fra å prøve.
Kanskje var det ikke så svart-hvitt? Emma begynte å lese seg opp på ulike rusmidler. Skulle hun prøve noe, ville hun først vite både hva som var farlig med det konkrete rusmiddelet, og hvilken effekt det ga.
Det er mange ting jeg aldri vil røre. Harde stoffer som heroin, piller, heller ikke kokain. Men ting som er litt lettere og som man ikke blir like lett avhengig av, men som gir deg spennende opplevelser, fikk jeg lyst til å prøve.
«Emma» (17) om sitt rusbruk
Det gjorde hun.
Alt med måte
17-åringen forteller at hun røyker hasj omtrent en gang i uken. MDMA tar hun en gang hver tredje måned. LSD rundt en gang i måneden. I tillegg har hun prøvd Ketamin én gang. Alkohol drikker hun på fester en gang i ny og ne. Men lite sammenlignet med det som er normalt på hennes alder.
– Det er fullt mulig å ha et fornuftig forhold til og kontrollert bruk også av de ulovlige rusmidlene.
Emma mener selv at hun har et mer fornuftig forhold til rus enn folk flest. Hun er bevisst på å ikke ruse seg for ofte, i for store mengder, eller for å håndtere vonde følelser. Det er også viktig for henne at rusbruket ikke skal gå ut over vennskap, sosialt liv, mål, visjoner, jobb, skole eller økonomi.
– Rus blir farlig når man ikke har kontroll. Men akkurat som at noen folk drikker alkohol hver helg, samtidig som de har kontroll på økonomien og har en stabil jobb, familie og sosialt liv - så kan man det med andre rusmidler også.
– For folk på min alder er det normalisert å drikke seg dritings hver helg. Det er også sosialt akseptert, fordi det er sånn kulturen vår er.
«Emma» om drikkekulturen blant unge.
– Er du ikke redd for å bli avhengig?
– Nei. Konseptet avhengighet skremmer meg jo, og det er skummelt å tenke på at noen ender opp med å basere hele livet sitt på å få tak i et stoff. Men jeg er ikke redd for at det skjer med meg, fordi jeg er veldig bevisst og nøye på hvor mye jeg tar, hva jeg tar og hvor ofte jeg tar det.
«Alle» drikker seg dritings
Emma mener langt flere på hennes alder har problemer med alkohol enn med andre rusmidler.
– For folk på min alder er det normalisert å drikke seg dritings hver helg. Det er også sosialt akseptert, fordi det er sånn kulturen vår er.
Foreldrene vet at datteren har drukket alkohol, men aner ikke at hun har prøvd andre rusmidler.
– Hadde de visst det, hadde de definitivt endret syn på meg som person.
Det tror hun flere ville gjort. Derfor snakker hun sjelden åpent om sitt rusbruk til folk hun ikke stoler på.
– Men skjønner du litt hvorfor folk ser ned på det?
– Ja, absolutt. Det er jo veldig mange som misbruker rus og får store problemer i livene sine på grunn av det. Som ungdom er det skrekkhistoriene man blir fortalt av voksne og av mediene. Da skjønner du hvor fordommene kommer fra.
Hun repeterer stadig at rus er farlig i den forstand at man kan bli avhengig og at det kan gå galt. Og sier hun vet at de fleste som utvikler et usunt bruk nok føler de har kontroll frem til de ikke har det lenger.
– Men for de fleste går det faktisk fint an å ruse seg uten at det går negativt utover livet.
90-talls propaganda
«Emma» husker at hennes far fortalte henne at narkotika fikk en til å tro en hadde vinger, hoppe ut av tiende etasje og dø.
– Så ser jeg en dokumentar på Netflix der de brukte nøyaktig samme eksempel og forklarte at det var propaganda fra 1990-tallet.
Hun tror en slik svartmaling av rus kan virke mot sin hensikt.
– Jeg promoterer på ingen måte det å ruse seg. Men med rett opplæring og kunnskap kan folk velge å prøve eller ikke prøve et rusmiddel på mer sikre premisser.
Der får hun støtte fra Ingrid Engene Gøranson, generalsekretær i foreningen Tryggere Ungdom.
Hun tror Emma har rett i at det å forsøke å skremme ungdommen bort fra å prøve alternative rusmidler kan virke mot sin hensikt.
– Mange erfarer for eksempel at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Det er også i tråd med tilgjengelig forskning. Siden de fikk misvisende informasjon om cannabis er det fort gjort å tenke at det samme gjelder alle de alternative rusmidlene.
Gøranson sammenligner med seksualopplæring.
– Man vil kanskje ikke at barna sine skal ha sex for tidlig, men man prøver å gi best mulig informasjon om hva de må huske på i tilfelle de likevel gjør det.
Ber om mer kunnskap
Gøranson tviler ikke på at voksne har gode intensjoner når de overdriver sannsynligheten for at narkotika kan føre til psykose, overdose eller død.
– Men absolutt ingen forskning støtter at skremselsinformasjon er forebyggende. Folk kommer til å ruse seg uansett.Når vi vet det, så må man heller gi skadereduserende informasjon, slik at de som velger å bruke det, gjør det på en tryggest mulig måte.
Hun påpeker hvor ulikt skadepotensiale ulike stoffer har.
– Hvis man røyker hasj tilsvarende til hvordan mange unge bruker alkohol, er det kanskje ikke så farlig. Men om man bruker MDMA på samme måte kan det gi veldig, veldig negative konsekvenser. Om man derimot bruker MDMA i små doser med noen måneders mellomrom er risikoen betydelig lavere. Dette bør folk vite.
Derfor skulle hun ønske at unge i større grad ble opplyst om hvordan rusmidler kan brukes trygt.
Skeptisk elevrådsleder
Jenni Elvine Sandvik Brekke er elevrådsleder ved Amalie Skram Videregående skole. Hun synes dop er skummelt og er usikker på at folk som Emma har så god kontroll som hun påstår.
– Fordi man tror gjerne at man god kontroll helt til man ikke har det lenger. Selv om jeg har hørt om folk som klarer det, så blir jeg litt sånn, men hvor lenge klarer du det?
Brekke mener mange ungdommer har et usunt forhold til alkohol, men tror likevel ulovlige rusmidler er vanskeligere å ha et kontrollert forhold til.
– Man får jo veldig sånn opptur og nedtur. Jeg tror den nedturen gjør at du vil opp igjen og at det derfor er veldig avhengighetsskapende.