Gå til sidens hovedinnhold

Ett år med Covid-19: Er det grunn til å stole på helsebyråkrater og politikeres beslutninger?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemien ble innledningsvis håndtert ved å stenge ned samfunnet for å behandle akutte syke, og gi handlingsrom for å bygge kapasitet på sykehus og intensivavdelinger. Smitten slås ned, men blusser opp igjen i en andre bølge. Når vi vanlige pliktoppfyllende borgere tror at grensene er stengt, renner det inn arbeidstakere (til arbeidsintensive næringer) fra andre land med betydelig smitte. Noen næringer er åpenbart langt viktigere enn andre i Norge!

Det viser seg at det er frivillig å teste seg! Først i desember 2020 har norske myndigheter fått på plass en nedstenging av grensene, med et testregime og karanteneregler - seks måneder etter at Norske myndigheter har sagt at grensene er stengt. Det innføres vedvarende strenge og inngripende tiltak. I praksis medfører tiltakene et betydelig redusert aktivitetsnivå med store konsekvenser innenfor mange ulike sektorer.

Er vi inne i en tredje bølge? Smitten sprer seg i befolkningstette områder særlig i Oslo, har Molde ordføreren rett i sine uttalelser? Myndighetene og Oslo kommune har ikke lykkes med å få kontroll og slå ned smitten i enkelte bydeler, tiltakene er ikke målrettede og effektive nok. Samtidig vaksinerer man på steder med lav befolkningstetthet som ikke har smitte. Hvorfor er ikke vaksinene satt der hvor det faktisk er behov, og med størst gevinst for hele samfunnet?

Les også

Ordfører Tyrdal med klar tale: – Det ville vært tullete å ha forskjellige regler for Gran og Lunner

I stedet innfører man betydelige og inngripende tiltak i områder som ikke har vesentlig smitte eller problemer med smittesporing. På Hadeland er befolkningstettheten lav, det bor få mennesker i hver husstand. Samfunnet er oversiktlig, befolkningen er forsiktige og etterlever smittevernreglene. Likevel tar fagpersoner og politikere beslutninger som for eksempel å stenge ned butikker i Gran (og ellers på Hadeland). Randi Eek Thorsen og Harald Tyrdal påpeker at Covid-19 ikke lar seg stoppe av kommunegrensene.

God ledelse og gode beslutninger er situasjonsbestemt, og en kan undres over hvorfor det er nødvendig å stenge ned butikker i Gran fordi Lunner er pålagt nedstenging. Dersom smittesituasjonen er ulik i Gran og Lunner, for eksempel ved at antall smittede i Lunner er vesentlig høyere enn i Gran, ville det være klokt å stenge kjøpesentre og andre tilbud i Gran for å redusere antall reisende fra Lunner. Men slik er det ikke, smittesituasjonen er noenlunde lik. Medfører da åpne butikker økt risiko for smitte i Gran?

Les også

Fakta om tiltaksnivå A

Regjeringen har innført støttetiltak til rammede virksomheter. Støtten har dessverre i hovedsak gått til store selskaper som ikke har problemer med å hente ny kapital, og hvor eierne selv kan gjøre tiltak for å redusere egen risiko. Resten av potten (les peanøtter) deles ut til små virksomheter som butikker, restauranter, frisører uten mulighet til å hente ny kapital. De har satset alt på å skape sin egen virksomhet og bidrar til viktige arbeidsplasser. Dessverre må de ta hele kostnaden for nedstengingen selv.

Dersom man skulle gjøre ett enkelttiltak (les en god beslutning) som høyst sannsynlig vil ha stor betydning for mobiliteten mellom Lunner og Gran, så ville det være å stenge Vinmonopolet. Da kunne man holde andre butikker åpne, noe som ville ha redusert kostnadene for den enkelte næringsdrivende. Men det er åpenbart viktigere å gi folket mulighet for å handle sprit, enn friske blomster!

Bildeserie

Se bildene: Slik så det ut i Gran sentrum tirsdag

Vi er et velorganisert demokratisk samfunn som har tillit til at myndighetene gjør det beste for oss. Fagpersoner og eksperter som arbeider med samfunnsrisiko og som har kunnskap om hva en pandemi kan medføre, har gjort jobben sin. Det foreligger planer for å håndtere en pandemi i Norge. Dessverre for oss alle er ikke planene prioritert eller fulgt opp av politikere og andre. Planene ligger dessverre i skuffen fordi det ikke var viktig nok.

Nå styrer samfunnet etter antall smittetilfeller. Ingen skal smittes av Covid-19, nær sagt koste hva det koste vil! Men hvor lenge skal man vente med å øke kapasiteten på sykehusene for eksempel ved å utdanne flere intensivsykepleiere? Status etter ett år med Covid-19 er null nye intensivplasser!

Les også

Høyeste tiltaksnivå på hele Hadeland: – Dette er tungt for alle

Mitt poeng er at beslutninger (eller mangel på det) medfører konsekvenser, og som først avdekkes etter at det har gått en stund. Hele strategien hviler nå på at vi får vaksinert store deler befolkningen.

Dette er et kritisk innlegg som til dels er spissformulert, og er min private ytring. Jeg håper og tror virkelig at vi lykkes med en hurtig vaksinering. At den virker, og at vi i løpet av 2021 kan komme tilbake til en mer normal hverdag!

Dette får jeg sikkert masse pepper for – men jeg måtte bare skrive det av meg.

God påske!

Rødt nivå fram til påske: – Vi har økt smittetrykk i regionen

Les også

Alle skoler berørt etter nye smittetilfeller: – Nå er det skjørt

Kommentarer til denne saken