20. november 2020 bruker Hans Philip Einarsen og Maja Leonardsen Musum mange ord i avisen Hadeland på å fortelle om telthuset på Granavollen. Mange har visstnok ønsket å få dette huset tilbake dit det opprinnelig sto. Nå står det der, og ifølge forfatterne av avisinnlegget, er det mange som har reagert på byggverket. Jeg er en av disse.

For meg er det er rart at et bygg fra 1700-tallet, som er funnet verneverdig og plassert på et museum, nå føres tilbake dit det sto og ikke bygges opp igjen slik det opprinnelig var. Jeg har trodd at dette var primæroppgaven til et museum nettopp å bringe f.eks. et byggverk tilbake til sin gamle form og ikke slik det så ut på et gitt tidspunkt i nyere tid. Opprinnelig var telthuset et laftet lager, men ifølge Einarsen/Musum var det panelt da det ble revet i 1957, så da gjør det angivelig ikke noe at det blir panelt på nytt. Og malt låverødt!

Les også

Mykje lys og mykje harme

Så er det logoen og med den knitrende neonbelysningen. Bruk av gotiske bokstaver for mulig å gi bygget gammel verdighet, hjelper ikke, snarere tvert om. Symboler, fonter og lyssetting gjør det hele rotete, arrogant og provoserende. Det røde panelte telthuset er etter min mening, ikke lenger er et telthus, men en installasjon, et slags kunstverk.

På veggen, ved siden av logoen, henger et fargerikt våpenskjold. Motivet og fargene skal være hentet fra kirketekstilet Bildenteppet. Dråpene i Bildenteppet er fylt med tre farger, mens skjoldet har fem, de samme fargene som pryder det så mye omtalte regnbueflagget. Et våpenskjold skal som kjent forsvare den/de som er «avbildet» på skjoldet. Dermed velger jeg å tolke «kunstneren» slik at han/hun ønsker å bruke skjoldet som talerør. Er installasjonen også ment å være ei politisk oppslagstavle?

Vangen på Granavollen er etter ombyggingen blitt trafikalt enda mer krevende. Den er et trangt veikryss for landbruksmaskiner i absolutt alle varianter, bårebiler/ gravfølger, busser, hester, lastebiler, brudefølger, motorsykler, pilegrimer, rullestoler, gående, syklende, brøytebiler m.m. Nå er installasjonen, som vel er ment å ha besøkende, lagt langt fra parkeringsplassen, noe som ikke gjør situasjonen bedre.

Hele dette prosjektet er etter mitt skjønn lite seriøst og helt tatt ut av stedskvaliteten på Granavollen. Håndverkerne har gjort jobben sin, men prosjektet som sådan virker rett og slett uprofesjonell og kunnskapsløs. Og konsekvensen etter flere besøk både i dagslys og mørke, får meg til å undres over fagligheten til den/de som står bak, noe som igjen, dessverre, kan gjøre noe med omdømmet til Randsfjordmuseet som museumsfaglig institusjon. For jeg regner med at det er museet ene og alene som står bak idé og prosjektering, og ikke kulturetaten i Gran kommune.

Spørsmål: Hvorfor skal Randsfjordmuseet være representert på Granavollen og invadere kulturbastionen i regionen med en slik installasjon? Jeg håper det framgår tydelig av teksten over at jeg ikke ønsker å lese en gang til at det er fordi telthuset har stått der før.

Bildeserie

SE BILDENE: Åpningen av Telthuset på Granavollen

For å bidra med en idé, foreslår jeg at det settes opp en smijernsstolpe midt på vangen med fløyer som viser hvor de ulike møteplassene befinner seg.

Og til slutt. Lek dere gjerne med diverse aktiviteter, lys, form og farger, men når resultatet blir slik, ønsker i alle fall jeg at dere gjør det hjemme, innenfor porten og gjerdet deres.