Gå til sidens hovedinnhold

Skapte frisk bris i valgkampen

Artikkelen er over 5 år gammel

Maja Leonardsen Musum liker seg i vind og blest. Men hun er overrasket over styrken og omfanget etter sitt «Tante Sofie»-innlegg i avisens debattspalter.

GRAN: – Du er nummer to, og kumulert på Gran SVs liste til kommunevalget.
– Ja, Helge (Midttun), jeg og Allan (Bjerke Andersson) er kumulerte.


– Er det på grunn av moren din, Aps ordførerkandidat Randi Eek Thorsen, at du ikke ville stå nummer en på lista?
– Helge er en sterk toppkandidat. Og det hadde blitt litt nært med to fra Thorsen-slekta på topp i hvert sitt parti.


– Dere har ikke felles navn?
– Jeg tok pikenavnet til bestemor, Musum, som et feministisk innfall da jeg var tenåring. Og nå har jeg gitt det videre til min egen sønn.


– Politikk har fulgt deg fra oppveksten?

– Jeg er omtrent født på partikontoret til SV, og har vel gått i fakkeltog fra jeg kunne å gå. Da jeg var rundt fem husker jeg at jeg var særlig opptatt av kriminalomsorg.


– Ja vel?
– Å ha omsorg, rettferdighet og solidaritet for alle grupper, var det mye snakk om hjemme. Det gjaldt alt fra mobbing til globale spørsmål – og kriminalomsorg. Jeg husker også godt EU-avstemningen i 1994. Jeg gikk i tredjeklasse, agiterte mot EU, og fikk i stand avstemning i klassen. I de første tenårene var jeg en svingom innom Rød Ungdom før jeg fant min plass i SU og SV. Da jeg var 18 ble jeg valgt inn i kommunestyret i Lillehammer, men måtte permittere meg det siste året da jeg flyttet til New York.


– Hva var foranledningen?
– Som så mange andre reiste jeg jorda rundt etter videregående. På hai-dykking i Malaysia møtte jeg en franskmann. Han bodde i New York. I år har vi tiårsjubileum og bor på Grymyr.


– Du bodde åtte år i New York. Like politisk engasjert der?
– Jeg hadde fått litt nok av partipolitikken da jeg flytta dit, men jeg var med i Occupy Wall Street, i performancegrupper innen kunst og var også med og startet bokbutikken BGSQD for homser, bi, lesber, transer og alle slag av skeive folk. Det var givende å jobbe politisk på en annen måte. Jeg liker å utfordre maktstrukturer gjennom kunstuttrykk.


– Det har du tatt med deg hit? Et spørsmål om et sitat tilhører Hitler eller Per Sandberg, i utstillingen «Alt for Norge» på folkemuseet, har også skapt debatt.
– Jeg får brukt samfunnsengasjementet mitt i jobben, men gjennom Randsfjordmuseenes rammeverk. Høyres ordførerkandidat reagerte på twitterspørsmålet om Sandberg, men blander kortene. Utstillingen er ubehagelig, men viktig og er utarbeidet av museet samlet, og styret og ledelsen står helt bak.

Utstillingsquiz provoserer 


– Debattinnlegget i avisen der du «ville vaske munnen» på to lokale Høyre-politikere, skapte om ikke storm, så iallfall en frisk bris. I tilsvar er du blitt kalt både umoden og benevnt som «Frøken Musum». Hvordan er det å stå i debatten?

Her er innlegget til Musum: Mitt skip er lastet med


– Jeg er veldig konfliktsky privat, men det er lettere å være hardhudet politisk. Jeg liker at det stormer litt rundt viktige tema. Og når jeg dundrer ut, regner jeg med at det kommer reaksjoner. Men forsøk på umyndiggjøring, hvor det har gått på alder og kompetanse, er ikke greit. Som feminist konstaterer jeg at det ikke er mye som har skjedd på den fronten og at det gjør at kvinner ikke så lett engasjerer seg. Når det er sagt så fikk jeg mye støtte på innlegget mitt, på hvordan vi møter folk på flukt, og den grelle kontrasten til våre egne hjemlige utfordringer. Med den økende flyktningstrømmen og den humanitære krisa vi står midt oppe i, har vi, som verdens rikeste land, et internasjonalt ansvar. Til de som sier: «Vi har ikke kapasitet og ressurser», vil jeg si: Ja, så må vi gjøre noe med det. Vi har plikt til å hjelpe de som er i desperat nød akkurat nå. Og vi må jobbe med hvordan redusere flyktningstrømmen. Vi kan ikke fortsette med den økonomiske utbyttinga vi har i verden i dag, og så lukke grensene.


– Nevn en lokal sak du vil jobbe med?
– Jeg har en drøm om å lansere Gran som en mangfoldskommune. Og jeg vil ha en mer kontrollert sentrumsutvikling der klima og folks behov er det viktigste. Som syklist burde jeg kanskje også komme med noe.


– Ja, du har ikke førerkort?
– Jeg har aldri hatt bruk for det. Men nå er det blitt et folkekrav fra familie, venner og kolleger at noe må skje. Jeg sykler, jogger, bruker spark, miniski, haiker og får skyss av samboeren min.


– Hva gjør du på fritida?
– Danser ballett, det har jeg gjort hele livet. Jeg har fått et ballettstudio i kjelleren hjemme. Det er en fin måte å få fokus på. Og så skal jeg prøve å jobbe litt med hage i sommer. Hm, det hørtes kanskje litt tantete ut.


– Du har jo sjøl gitt deg navnet «Tante Sofie».
– He, he. Greit nok. Hun var jo også opptatt av kriminalomsorg, så vidt jeg husker.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.