Gå til sidens hovedinnhold

Framtidas videregående skole krever nye løsninger

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det ligger dypt forankret i Høyre at vi må tørre å forandre det som ikke virker lenger for å bevare det som er viktig.

La oss først slå fast hva som ikke virker lenger. Det er måten vi tilbyr videregående opplæring på. Vi har en skole- og tilbudsstruktur som er tilpasset et mye større elevgrunnlag enn vi har. Det lar seg ikke lenger gjøre både å fylle opp klasser og å tilby den bredden arbeidslivet etterspør og som elevene forventer. Resultatet er enten at tilbudene forsvinner eller at det blir veldig dyrt.

Det fungerer ikke lenger. Ikke bare er tilbudene allerede skåret inn til beinet for å opprettholde linjer med lav søkning. Vi holder på å gå tom for penger samtidig som utfordringen bare vokser. Det er fordi det blir stadig færre elever. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skjøvet utfordringene foran seg istedenfor å tilpasse skolen til Innlandssamfunnet i åra som kommer.

Vi i Høyre mener vi må planlegge for det vi vet kommer. Ikke det vi drømmer om. For Innlandet betyr det at vi må planlegge for at vi blir færre innbyggere, særlig færre unge. I tillegg forventer vi at fylkeskommunens inntekter vil synke i åra som kommer. Vi har ikke noe valg. Vi er nødt til å tenke nytt og smartere. Innlandet trenger nye ideer og bedre løsninger.

Det neste vi må slå fast, er hva som er viktig. Vi mener det er at vi gir ungdommen mest mulig valgfrihet i tilbud om utdanning det er behov for, med en kvalitet som arbeidslivet etterspør på en slik måte at flest mulig gjennomfører.

Da gjenstår bare hvordan. Dette er kanskje den viktigste erkjennelsen. Fram til nå har nemlig spørsmålet bare vært hvor. Hvordan har vært å opprette skoleklasser.

I ti år har Høyre advart mot den situasjonen vi står i nå. I ti år har det åpenbare svaret vært bedre oppfylling av klasser ved å samle kreftene på færre skolesteder. Og i ti år har dette sannsynligvis vært riktig svar. Nå er det ikke lenger nok. Heldigvis finnes det et bedre svar.

Det siste året har det pågått en revolusjon som har åpnet nye muligheter innen digital læringsteknologi.

Høyre tror det er mulig å drive opplæring på en bedre måte. Vi må slutte å se på utdanning som en institusjon og begynne å se på det som en aktivitet. Vi tror framtida vil være å opprette klasser både på tvers av skoler og studieretninger. Vi tror løsningen er å bruke lærerkreftene på andre måter, der skolene først og fremst er eksperter på læring, ikke nødvendigvis på faget som skal læres bort.

Vi er overbevist om at løsningen er å tenke helt nytt. Vi må se på opplæring som en kombinasjon av blant annet modulbasert opplæring, samlinger og langt tettere samarbeid med arbeidslivet. Bare slik kan vi gi fullgod opplæring i alle fag det lokale arbeidslivet har behov for. Bare sånn kan vi bevare mangfold og bredde i tilbudet til elevene.

Vi vil at flere skal lære mer, få flere valgmuligheter og at opplæringen skal være fleksibel. Vi ser ikke begrensninger, vi ser muligheter. Nå ser vi muligheten til at flere ungdommer får større valgfrihet og bedre muligheter til å ta den utdanninga de helst vil og samfunnet har behov for.

Kommentarer til denne saken