Frank Andersen: Riksveg 4 i Lunner – skyt ikke pianisten!

Volla som det var: Mange hus er revet i Volla og andre steder for å gi plass ny til ny riksveg 4, som fortsatt lar vente på seg.

Volla som det var: Mange hus er revet i Volla og andre steder for å gi plass ny til ny riksveg 4, som fortsatt lar vente på seg. Foto:

Av
DEL

MeningerSer at Lasse Lehre mener at Statens vegvesen ikke viser vilje til å få ferdig vegen i Lunner. Vet ikke om Lehre ønsker å fortrenge den ubehagelige virkeligheten eller om det er et forsøk på «fake news»? Som en av de beboerne som måtte flytte fra Volla har jeg fulgt denne saken tett siden 1987. Det er politikerne, og KUN politikerne, som er årsaken til at vegen i Lunner enda ikke er påbegynt. Hovedårsaken er kommunale prosesser og beslutninger, først i Lunner kommune, men også seinere i Gran kommune og regjeringen.

Før flere får lyst til å skyte pianisten tillater jeg meg å oppsummere historien for riksveg 4:

De første planene for motorveg gjennom Viggadalen kom i 1987. Etter store protester, anført av Åslinjeaksjonen, la Statens vegvesen den gangen planene på is. Planene ble gjenopptatt i 1998. Utfordringen for utbyggingen av riksveg 4 på Hadeland er at prosjektet er satt sammen av flere deletapper mellom Roa og Lygna, men innenfor samme finansieringspakke i Nasjonal transportplan (NTP). Dette er også førende for plasseringen av bommene. Strekningen Roa – Jaren var av Statens vegvesen opprinnelig planlagt utbygd som én sammenhengende strekning. Planarbeidet ble påbegynt i 2000 og i juni 2003 ble kommunedelplanen godkjent i Gran kommune. I Lunner kommune ble det store diskusjoner om trasévalg, noe som endte med at saken til slutt gikk til Miljøverndepartementet. På bakgrunn av departementets anbefaling, vedtok Lunner kommune planen i mai 2004. Vedtatte trasé skulle gå vest for Volla.

Lars (60) selger butikkbygget ved riksveg 4 i Volla: – Tragisk at folk måtte flytte herfra i nærmest bråhast

I 2006 ble det nye diskusjoner om trasévalget, anført av den lokale aksjonsgruppa «La Viggadalen leve», som ønsket tunnel forbi Volla. Dette resulterte etter hvert i at Lunner kommune ga etter for presset og opphevet kommunedelplanen, det vil si at man ikke lenger hadde noen vedtatt trasé. Det resulterte igjen i at strekningen Roa – Gran grense falt ut av NTP for perioden 2010–2019. Gran kommune ble lei ventingen på Lunner og fikk skilt ut Grans-parsellen som eget prosjekt. Vegen sto etterhvert ferdig i 2016.

Vegvesenet klarte å få Lunner-parsellen inn igjen i NTP. I Lunner ble planprosessen gjenopptatt i 2010 og ny kommunedelplan resulterte etter hvert i at kommunen i 2012 måtte bite i det sure eplet og vedta ny trasé gjennom Volla. Målet til både lokale politikere og vegvesenet var nå å få begynt byggingen i Lunner umiddelbart etter at vegen var ferdig i Gran.

Men når vegen i Gran er ferdig og man kan forberede bygging i Lunner, er det Gran som får sin lokale aksjonsgruppe som forpurrer planene. Plassering av bom sør for Lygna godtas ikke av bl.a. skifolket. Dermed blir vegvesenet pålagt av Gran kommune å endre vedtatte planer for å få flyttet bommen til nordsiden av Lygna. Og siden Lunner-parsellen er en del av samme finansieringspakke, blir det nye forsinkelser i Lunner mens man må utarbeide kommunedelplan for tilleggsstrekningen Almenningsdelet – Lygnabakken.

Etter hvert faller brikkene på plass både for kommunene og vegvesenet og byggeplanleggingen kan fortsette. Men så i 2019 forlanger Frp i regjering at bommer på sideveger skal fjernes. Riksveg 4-prosjektet er i realiteten klart for stortingsbehandling, men blir nok en gang satt på vent mens utredninger pågår sentralt.

LES OGSÅ: Derfor står riksveg 4-saken i stampe: – Ikke ideelt, sier prosjektleder Høy

Med Frp ute av regjeringen ser det endelig ut som bompengeproposisjonen kan vedtas før sommeren 2020. Men nå har vel regjeringen innsett at den har lovet litt for mye og at det har gått ut litt for mange korona-milliarder. Så riksveg 4 betegnes nå som et «nytt prosjekt» og må (kanskje) stille seg «bakerst i køen» igjen.

LES OGSÅ: Byggestart for riksveg 4 Hadeland svever helt i det blå

Men dette viser at uansett om både Statens vegvesen og Nye veger begge har som klare mål å bygge både raskere og billigere, er de begge fullstendig prisgitt politiske prosesser og beslutninger, først og fremst lokale, for å få til det.

Så lokale politikere og andre som måtte falle for fristelsen: Skyt ikke pianisten, men plasser hovedansvaret der det hører hjemme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags