Gå til sidens hovedinnhold

Funksjonshemmede uten rettigheter i Gran kommune

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Politikerne i Gran kommune undergraver rettighetene vi funksjonshemmede har kjempet fram. Vi har skapt en assistanseordning (BPA) som gjør at vi selv kan styre våre liv. Som den største tilretteleggeren for assistanse, eid og drevet av funksjonshemmede, kan ikke Uloba forsvare å søke konsesjon og tilrettelegge for BPA i Gran kommune hvis kommunens politikere ikke snur.

Uloba er en ideell virksomhet, eid og drevet av funksjonshemmede. Vi er den klart største på det som er kalt Borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Det handler om å gjøre det mulig for oss funksjonshemmede å ta kontroll og styre egne liv, ved at vi selv kan styre assistansen vi trenger. Stortinget og Regjeringen er tydelig på at BPA er et likestillingsverktøy. Men politikerne i Gran, med ordfører Randi Eek Thorsen (AP) i spissen, mener de kan se bort fra rettigheter vi har og føringer Stortinget har gitt.

Det har lenge pågått diskusjoner rundt Gran kommunes anskaffelse av ordningen BPA. Bygdelista har som eneste parti forstått og stått opp for funksjonshemmede i kommunen. Høyre og FrP har støttet Bygdelistas forslag.

Funksjonshemmede er gitt et pasientstempel og rangert som annerledes mennesker. Hvilke andre grupper i Gran-samfunnet ville funnet seg i å bli regulert på denne måten? Hvilke andre grupper i Gran-samfunnet ville ordfører Thorsen ha våget å parkere hjemme?

Ikke kunnskap

Jeg har lest avisinnlegg fra politikere som forteller at «da vi startet denne diskusjonen, skal jeg innrømme at jeg ikke visste så mye om BPA». «Men nå har jeg lært og forstått». Nei, politikerne har ikke lært og forstått. Når politikerne i Gran har fratatt tjenestemottaker råderett over egen hverdag, sitt eget liv, så river dere ned fundamentet for BPA.

Vi har en håndfull eksempler på noe liknende fra andre norske kommuner, som blir kritisert hver gang man skal vise fram noen dårlig eksempler. Helt med viten og vilje har Gran kommune valgt å bli en del av dette bitte lille diskriminerings- selskapet. Og det er ingenting å være stolt av.

Les også

BPA-saken i Gran

Delta i samfunnet

Politikerne i Gran ser ikke konsekvensen av den politikken de nå applauderer. I debatten har det blitt sagt at dette handler om våre muligheter til å reise og dra på ferie. Selvsagt skal vi kunne reise på ferie, men det er langt fra kjernen i det som dette handler om.

Stortinget har utformet BPA for at vi funksjonshemmede kan delta for våre nærmeste og i samfunnet som andre. I de aller fleste kommuner kan vi derfor følge barna på skolen eller til trening, møte venner på kafé, delta i en begravelse, en barnedåp, bryllup eller en 60-års dag. Men det kan ikke funksjonshemmede i Gran, fordi de ikke kommer seg noe sted uten assistent.

I Gran kommune må det avklares med kommunen hvis du skal komme deg ut av huset. Kommunen ordlegger seg slik: «Innenfor tildelt timeramme skal tjenestemottaker kunne reise relativt fritt». Det er ordet relativtsom er nøkkelen her. Du må først få reisepass fra ordfører Eek Thorsen. Men hvordan skal du kunne delta i samfunnet, når du ikke får dekket en minimum av utgifter; det blir helt umulig. De fleste funksjonshemmede i Norge i dag har svært begrenset økonomi.

Les også

Felles brev fra BPA-brukere i Gran: Stopp tjenestekonsesjonsutlysningen NÅ!

Annerledes-kommune

I andre kommuner i Norge får Uloba som arbeidsgiver for våre 6000 assistenter, dekke utgifter som assistentene har i jobb. Akkurat som når ordfører Eek Thorsen deltar på et kurs i Oslo, så får hun dekket sine utgifter til transport, mat og eventuelt til overnatting.

Assistentene er funksjonshemmedes armer, bein eller øyne. Hvis du ikke kan ha assistenten med deg (om du får innvilget reisepass vel å merke), så kommer du ingen vei. Inndekning av disse utgiftene, som vi som tilrettelegger dekker, er det som kalles driftsbudsjett. Slik man har det i kommuner over hele landet.

Les også

Nei, Randi Eek Thorsen! Du kan (nesten) ingenting om BPA!

I Gran skal politikerne være «smarte». Fordi de skal likebehandle alle, eller misbruke likebehandlingsprinsippet, så skal det ikke eksistere et vanlig driftsbudsjett. Men politikerne i Gran åpner for at vi som arbeidsgiver for assistentene skal kunne legge ut for assistenten og dernest spørre kommunen hvilke utgifter de kan tenke seg å dekke. Det blir en håpløs og uholdbar løsning. Skal en hvilken som helst saksbehandler i Gran kommune sitte med briller på nesa og vurdere den, men ikke den.

Kunne politikerne i Gran tenkt seg en ordning hvor de først må spørre kommunen om å få reise til Hamar, og kanskje få nei. Og dernest få beskjed om at det ikke er lov å stoppe på veikro eller kafé, få livet sitt detaljregulert av en saksbehandler?

Les også

Andrea (48) er BPA-mottaker i Gran: – Fanger har større frihet enn dette

Regulert hele livet

Vi husker at helseminister Bent Høie innførte reisenekt til hytta under pandemien. Norge gikk nesten av skaftet. Skal myndighetene bestemme om jeg skal få dra på hytta? Men slik vil funksjonshemmede i Gran få det nå. Livene blir detaljregulert, man er fratatt friheten, muligheten til selv å bestemme. Det er politikerne som har bestemt dette.

Politikerne i Gran har akseptert en løsning hvor funksjonshemmede skal leve i takt med sitt assistansevedtak. Men hva skal du gjøre når det i vedtaket ditt står fire timer sosial aktivitet per uke? Da er du parkert hjemme av politikerne i Gran kommune.

Les også

Sa ja til feriestøtte for folk med behov for assistanse

Kommentarer til denne saken