Det har kommet en påstand om at Senterpartiet har handlet i strid med samarbeidsavtalen med Arbeiderpartiet, blant annet ved behandling av ny driftsstasjon og avgjørelse om fylkestilhørighet.

For det første er flere av eksemplene som nå tas opp «gammel moro», og det beste er å se framover. For det andre innførte Ap en samhandlingsrutine som tilsier at «I de sakene der man ikke kommer til enighet bør det avklares hvordan uenigheten skal håndteres i offentligheten.»

Bygging av ny driftsstasjonen ble lagt ut på anbud i 2019, uten at det var behandlet som en egen sak i formannskapet eller kommunestyret. Etter en betydelig kostnadssprekk i forhold til budsjettert kostnadsramme, ble bygging avvist av ei samlet kommunestyregruppe i Sp.

Bygging av driftsstasjon er ikke omtalt i politisk plattform mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Fortsatt tilhørighet til Innlandet fylke hadde et flertall både i medlemsmøtet, i styret og i kommunestyregruppa – i var i tråd med valgprogrammet til Gran Senterparti. Innbyggerundersøkelsen hadde dessuten et flertall for å forbli i Innlandet Fylke.

Det skal sies at dette ikke på noen måte var et ønske om å bryte samarbeidet på Hadeland, like lite som vi har oppfattet at det var et mål fra Lunner og Jevnaker da de søkte seg til Viken fire år tidligere.

Fylkestilhørighet er ikke omtalt i politisk plattform mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Frist for å søke endring av fylkestilhørighet til Akershus utløp 1. januar i år og saken ble første gang behandlet i formannskap 7. oktober 2021. Der gikk Ap uventet sammen med Gran Bygdeliste om et vedtak «over bordet». Vedtaket innebar ikke å søke om fylkesbytte for Gran kommune, men å kartlegge «fordeler og ulemper» av å tilhøre ulike fylker på Hadeland. Kommunestyret gjorde vedtak 21. oktober 2021.

Dette vedtaket innebar heller ikke en bestilling av en fullstendig saksutredning som kunne ha dannet grunnlag for et seinere vedtak om fylkesskifte.

Så ble saken om fylkestilhørighet reist på nytt 8. mars, etter at søknadsfristen var utløpt. Rådmannen fikk da en måned på å utrede saken, men selv om det ble gjorde en sterk innsats på kort tid, forble vesentlige forhold rundt fylkeskommunale tjenester og eierskap uavklart, blant annet fordi Akershus fylkeskommune enda ikke var etablert.

Som et eksempel er Innlandet fylkeskommune en betydelig eier i Hapro. Hvordan denne eierposten skulle håndteres ved et eventuelt fylkesskifte var ikke nevnt i saksutredningen. Det kan hende at det ville blitt funnet gode løsninger. Men om så ikke hadde skjedd, ville det være svært uheldig om eierstrukturen i Hapro hadde kommet i spill. I verste fall kunne selskapet ha blitt utsatt for et fiendtlige oppkjøp og utflagging av produksjon. Flere hundre arbeidsplasser fortjener en bedre trygghet.