Gerd Nyland: Bjørka i mars

Av
DEL

Ditt Hadeland Frost og snø og bitende vind fra nord har bjørka måttet tåle

i vrangvinterens mange, lange dager uten nåde,

nølende langsomt kryper marssol opp bak åsen i øst,

varmer kvist og knopp og sprikende, vintertrøtte krone.


Marssola smelter snø og is rundt bjørkas fot,

varsler vår, gir styrke og mot,

treets rot suger til seg grokraft fra mørk og kald jord,

og sevja stiger gjennom årringer bak hvit never,

bjørka lever, duggtåredråper stråler på fiolette bjørkegreiner.


Enda en vår kan jeg stå her, tenker bjørka,

enda en sommer kan jeg trives og leve,

jeg vil blendes av sol og beve i mild sommerbris,

jeg vil se åker og eng med spirende grøde

jeg vil pynte meg med museører og skjelvende løv,

og spre raklefrøstøv over blåveis og silkestrå,

jeg vil breie skyggen min over grønt gras

og sile solstråler ned på maurtua ved bekkefaret,

jeg vil kjenne angen fra konvallen og lytte til fuglesangen,

jeg vil strekke meg i sommersol og himmelblå

og føle kjærtegn fra groregn mot bladene mine.


Bjørka har styrke nå i mars, og livsmot, vil så gjerne leve,

men motorsaga truer i mang en fellelysten mannfolkneve,

mang ei bjørk skal segne om og dø

uten å få vist fram museøreprakt og raklefrø,

sevjesår på hodeløs, avkuttet stamme blør og er vondt å se,

men vi som bor her i nord trenger varmen fra ved

når vintervind visler over skog og eng og frossen fjord,

så kjære bjørk som står så stolt og kry

med greiner strekt mot himmelblå og rosafarget sky,

ha takk for din skjønnhet mens du var i live,

og for varmen du gir når høst og vinter

sprer kulde og vind over land og strand og iskald by.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags