Gå til sidens hovedinnhold

Gerd Nyland: En liten kjøretur med en tysk soldat

Artikkelen er over 1 år gammel
Innsendt

Je likte meg jøtt godt på Mjønvald kafè i Møldstadkvenn under krigen. Det gjorde mange tyske soldater og, og dom kalte den koselige møteplassen Tittenkafeen. Men at Titten betyr pupper på tysk visste ikke je den gongen.

Mange norske ungjinter høldt og tel i det etablissementet, og det er vel ikke fritt for at det foregikk en del samkvem mellom dom og dei sjarmerende tyskera.
Jakob og kona Brita, ei yndig og dyktig dame frå Voss, dreiv kafeen. Dattera doms, a Kirsten, bodde og i Møldstadkvenn, og hu og je likte å vara i kafeen og observere alt det interessante som foregikk der. Vi kommuniserte med dei unge, kjekke soldata på ei merkelig blanding ta tysk og norsk. Dom tok ofte fram bilder ta kjærester, koner eller pene unger i Tyskland, dom ga oss godterier, dom tulle med oss og sa: Sjøne Mædjen. Je syntes dom var såå artige og snille!

Foreldra mine var ikke begeistre for den lekeplassen, for å si det mildt. Je husser at dom diskuterte om dom skulle prøve å nekte meg å gå dit. Da sa `n far: - Je syns ikke unga skar straffes for det foreldra gjør, a Gerd må da få lov tel å leke med a Kirsten! Men je fekk streng beskjed om aldri å si ja tel kjøreturer med non ta tyskera. Dom hadde både biler og motorsykler.
En dag vart a Kirsten og je bedt med på en tur i sidevogna tel en pen, lyshåre soldat. Det falt meg ikke inn å avslå noe såååå spennende. Je hadde rett og slett glømt løftet mitt om aldri å bli med på no kjøretur.

Vi venninnen je klatre opp i sidevogna, lykkelige og forventningsfulle. Tyskar`n starte motoren og kjørte i i passe stor fart oppover Storlinna mot Andfossen. Gjett åkke som sto utafor Kooperativen og skravle med non andre kjæringer? Jo, der sto mor mi! Da je såg a, gikk den kriblende lykkefølelsen i kroppen min dukken, smilet vart borte frå leppen mine, henda som høldt seg fast i henda hennes Kirsten slapp seg laus. Je veive dom i stelle opp i lufta og ropte med høg og vettskremt stemme: - Stopp, je må gå ta! Tyskar`n skjønte nok å mine fakter og skrikende, engstelige ord betydde og bråstoppe. Je hoppe ut og tusle skamfull og skyldbevisst over tel mor mi. Hu tok hardt fatt i meg, riste meg og skjente med sint og høg stemme. Je gjentok aldri den forbrytelsen, men fortsatte som før å besøke a Kirsten på Tittenkafeen.

(64 år seinere intervjue je han Gerhard Heine, tidligere tysk soldat bosatt i Mjønvald på Hadeland sida 1952. Je fortælte om åssen je hadde vøri på en ulovlig og kortvarig kjøretur med en tysker da je var ti år gammal. Han såg på meg, smilte lurt og sa: - Det var je som kjørte den motorsykkal. Je var den eneste som hadde sykkel med sidevogn!
Da `n Gerhard var gift med a Else Marie Møldstadkvenn, hadde vørti småbruker med ekte Hadelandsbusserull og nabo med oss, var det ikke lenge før far min kommuniserte med den tidligere soldaten. Tel og med mor mi som hadde hate det tyske språket og nekte å forstå no ta det så lenge krigen vara, nikke og smilte tel `n Gerhard hvis a traff `n på kooperativen. En gong hørte je at a tel og med sa: - Guten Morgen Gerhard. Det var je som hadde sagt at a godt kunne lære seg så pass my tysk.

(Gerhard Heines livshistorie, som jeg skreiv etter han kontakte meg og ba om det, står i boka: Mjønvald og Grenda Rundt, utgitt i 2013 og i Årbok for Hadeland 2008.)

Kommentarer til denne saken