Gerd Nyland: Glimt frå februar 1944

Frossen fast

Frossen fast Foto:

Av
DEL

Innsendt I februar 1944 var det kaldt og klart vær ei god stynd, og en kvæld drog vi onga med oss kjelka og sparka våre opp Røysumslinna helt tel Almstoppen. Det var månlyst og stjernevrimmel, og vi sto helt stille og bare stirre på himmal. Det var som om en diger mørkeblå fløyelsparaply omringe oss, den var rundt oss i alle retninger, stjernebilda glitre og fullmånen med det nifse fliret hang gul og stor på himmelhvelvingen, - det uforklarlige universet folde seg ut framafor aua våre. Det var blendingspåbud og ingen utelys, så stjernehimmal viste seg i all sin prakt.

Da vi fekk se et stjerneskudd, høldt vi rundt en an, syster Berit og je, hadde at aua og viske ønska våre inne i oss, visste at vi ikke måtte fortælja å vi tenkte på, for da ville ikke ønska våre bli oppfylt.

Vi sætte sparka i hoppes og kjørte tog nerover Røysumslinna, morokjørte fort forbi Røysum, Seiersten og Eggumen. I den store svingen kjørte vi ut og endte opp i vægagrøfta, men det var bare fryd og latter da vi kara oss oppatt! Det fantes ikke en eneste bil å vara redd for den gongen, og hesteskyssa hørte vi på lang avstand, dombjellen klang så lystelig og fint.

Ved Fagerlundskolen stoppe vi da vi fekk se non Jarengutter som hadde på seg raue toppluer. Så såg vi at dei rampegutta hadde tegne ei digert V – tegn på skoleporten. Både toppluer og jøssingtegninger var strengt forbudt, så vi syntes dei gutta var jøtt modige. – Tenk om non nazister kommer og får se å dere har gjort, spørte vi. ( Bilde 1 )

Dei frekke gutta skreik at dom hadde sett Rottenikken for ei stynd sea, og at han hadde gått nerover mot Prestkvennsbrua. Den forbrytar`n ville vi ikke treffe på, så vi flaug i snøhaugen ner tel Folkvang og skyndte oss videre forbi Sandbotn og over Kåvabekken, - var glade da vi endelig var hematt.

V tegn

V tegn Foto:

Syster Berit jamre seg, for hu hadde fått næglespretten, og da je skulle åpne ytterdøra, var je så dum at je stakk ut tunga for å sleike i meg rimet på dørklinken, - tunga satt bom fast, og mor mi måtte komma med en klut med vart vatn på for å få meg laus att. ( Bilde 2 )Je gledde meg jøtt tel gebursen min det året, - je fylte 10 år, to tal i stelle for bare ett! Dei tre beste venninnen mine var invitert tel selskap. Da je hørte dom i gangen, flaug je ut og hjerte dom med å ta ta seg ytterklæa. Prestkvennsjinten hadde på seg nye skidresser, oppattsydde ta gamle uniformer som far doms hadde brukt da han var offiser før krigen. A Veslepip hadde ei gammal jakke hu hadde arve etter storesyster si. Je var stolt ta den nye kåpa mi som nabosydama, hu Gudrun Vinger, hadde sydd ta et gammalt gråmelert ullteppe og viste den fram.

Gjesta vart med meg inn på kjøkkenet, sætte ryggsekka sine på bordet og tok ut gaven dom hadde med seg. A Veslepip løfte forsiktig ut en påsa med seks egg fint innpakke i silkepapir. Røysumsjinten tok fram en stor påsa med hveitemjøl og sætte den ved sida ta egga. Je vart glad for gaven je, og mor mi enda gladere. - Nå har vi både mjøl og egg, sa a, - så nå kan je steike vafler en dag. Je kan bruke no ta smøret han bæstefar bytte tel seg i går, så tran trenger je ikke tel steikinga denna gongen, heldigvis!


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken