Gå til sidens hovedinnhold

Gerd Nyland: Glimt frå tørkesommar`n 1947

Glimt frå tørkesommar`n 1947
Den rekordvarme sommar`n strålte sola nesten hår dag, og vi unga vart jøtt solbrente mens vi flaug halvnakjinne fram og telbars tel Sandbotn eller Gjefsendammen. Ingen hadde hørt om solkrem med solfaktor, og Ikke visste vi at det var så farlig å bli solbrente heller. En æfta gikk vi tel a bæstemor for å få a tel å smørja oss. Hu gnei inn rygga våre med rømme, det følte svalt og behagelig og hjerte mot sårheta.
Mens vi sto på trammen, såg vi plutselig non få grå skydotter over Værsenjordet.– Får håpe det blir ordentlig regn, sa a bæstemor. Da flaug vi unga bort tel sletta nedafor Gammalkjerring - irisa hennes og gjennomførte en indianer-regndans, - hoppe rundt, slo henda mot kjæften og hoia, om att og om att: – REGN - REGN! Forsyne meg om ikke non få regndråpar drøpp ner på dei bare, såre rygga våre! Men et par minutter etterpå kom sola fram att, like brennende heit og strålende som før, og da fôr alle vi unga ner tel ælva. Der var venna våre, og der var moroa. Ingen vaksne passe på oss, - vi gjorde som vi sjøl ville. Det var ikke så nøye med badedrakter. Vi jinten sætte ei sikkerhetsnål i dei hvite undertrøyen, rett mellom beina, bra nok. Smågutta brukte ikke badedrakt, dom høldt henda over skrævet mens dom flaug uti, så la dom seg på ryggen og lot den vesle snuppen stikke opp.
Svømmekabba var kjekke å ha. Han bæstefar hadde laga mine, et striestykkje påspikre mellom to vedakabber. Mange digre krepsebeist likte seg og i ælva, - vi måtte hæla oss med en gong, ellers klaup dom oss i tæ`n. Sjøl om badedammen minke og vart smalere og smalere, var tørkesommar`n 1947 en drømmesommar for oss unga i Mjønvald.
Dei fleste brynna gikk tomme, - vatn vart kjørt i store tynner på hesteskysser tel alle plassa langs Ålsvægen. Bæstefar min måtte skrapa bytta ner tel botnet i brynn for å få tak i vatn, og litt grus følgte med da han drog den opp att. Men det høldt, så vidt, for regnet kom jo da høsten var der.
Je likte meg godt ved brynn, men hvis løkket var åpent, tørte je nesten ikke å se ner, det mørke, kalde hølet og det bekksvarte vatnet skræmte meg, var jøtt nifst!
Det var så koselig rundt brynn for der var kjøkkenhagan hennes mor, - reddiker, blomkål, kål, graslauk og persille - grønnsaker som kom godt med under krigen da sånne godsaker ikke var å få tak i på butikken. Blomsterbedda var og der. På våren gikk vi opp tel gartner Vinger, kjøpte levkøier, løvemunner og stemorsblommer og plante dom. Bustenellika kom att hårt år, sto der fargerike og duftene. Ringblomma sådde a mor sjøl, dom var fine å ta inn og pynte bordet med tel hælja.
Je glede meg tel speiderlandsleiar`n ved Magnor, men det var den eneste vikua det regne den sommar`n. Det ikke bare regne, det hølje ner, og leirplassen vart som en uhorvelig stor søledam. Vi var søkkvåte, vasse rundt i gjørma, - latrinen flømte over, synet og lukta var ikke tel å hølde ut. Men det gjorde vi slik vi speidera er forplikte tel. Det var verst for a Mary for hu hadde magasjuken og måtte vasse ner tel den usæle latrinen oftere enn oss andre.
Det var sååå kaldt om natta, a Mary og je som bare hadde non skarve ullteppesovapåsar, fraus så vi hakke tenner. Vi kraup ner i en påsa og la oss i skje som det heter. Det hjerte no, men vi var glade da mårran kom, og vi kunne begynne å røre på oss att.
En dag vart det organisert en tur over grensa tel Sverige. Da og regne det voldsomt, men vi greide det og var jøtt stolte da vi kom hematt og kunne fortælja at VI hadde vøri UTENLANDS! Som belønning for at vi hadde gått så langt fekk vi utdelt et egg og ei teskje sukker, - vi skulle laga vår egen eggedosis. Vi prøvde, - egget og sukkeret opp i koppen, og vi vispe og vispe med gaffal. Non ordentlig god dosis vart det ikke, men vi slurpe nå i oss eggblændinga.
Je hadde mått trasse meg tel å få vara med på speidermoroa. – Det er alt for dyrt, sa mor mi. Men je tømte sparabøssa mi, og `n far punge opp med resten. A mor hadde søtti oppe seint for å få sydd ferdig speiderjakka, hadde strævd med å få sydd på kragen og med å få alle lomma på plass. Je var ikke fornøgd, skamme meg da je såg at alle andre i troppen hadde ferdigkjøpte jakker, bestilt frå speiderutsalget i Oslo. Ingen sa no, men je syntes non såg litt rart på meg.
(Wikipedia:1947 hadde rekordvarme, hele 58 dager med 20 grader eller høyere. Fra 12. juli til og med 7.september.)

Kommentarer til denne saken