Gerd Nyland: Minner frå våren og sommar`n 1945.

Minner frå våren og sommar`n 1945.

Minner frå våren og sommar`n 1945. Foto:

Av
DEL

Innsendt På mårran den 8.mai plukker syster Berit og je ”Nattog Dag” blommer i ei eng like nerafor huset vårt. Vi ser at kjøkkenglaset blir åpne, a mor stikker hue ut og roper tel oss. - Gerd og Berit! Krigen er slutt! Det fred, det er fred! Stemma hennes skjelver, har både gråt og glede i seg. Hu kommer ut, legger arma sine rundt oss, og vi står under museørebjørka i den strålende vårsola og ser at norske flagg blir heist på Adalhol, på Folkvang, og i Trulserud.

Gledestårer rant nerover fjæset hennes mor. Je hadde en stor klump i hærsen og var sååå glad, følte at no skjellsettende hendte akkurat da, no je aldri kom tel å glømme! - Vi skar steike vafler, sa a mor. – Je har att ett egg, og så skar vi bruke hveitemjølet je fekk ta a tante Gunvor om syndan. Vi feire frigjøringa med nystekte vafler og bringebærsaft!

Den 13.mai reiste vi tel Oslo. Det var den dagen Kronprins Olav kom telbarsatt frå England, stor trengsel, norske flagg over alt, hornmusikk og jubel.
Da den åpne bilen med Kronprinsen kom, løfte `n far meg så je fekk se`n. Han vinke og smilte og folkemengden ropte: - Heia Krompen, heia Krompen! Og der er Gerhardsen, sa`n far og pekte på en lang, tynn kar som og smilte og vinke. Han hadde vøri ordfører i Oslo før krigen, og fange i en konsentrasjonsleir i Tyskland og på Grini. Og så viste `n far meg en som hette Pål Berg og sa at han var leder for heimefronten, og at han var Høyesterettsjustitiarius! Om kvæld`n da je skulle prøve å sova, sa je det ordet om att og om att. Høyesterettsjustitiarius, høyesterettsjustitiarius!

Heme hos skyldfolka våre kom det to karer på besøk. Dom hadde vøri fanger på Grini, var radmagre og medtatte. Den eine hadde stygge arr på den eine sida ta fjæset, også var`n døv. - Han har vørti sli`n og har miste hørsal, sa`n far.

Seint på kvæld`n banke det hardt på døra, og `n far og `n onkel Anton åpne. Je sto like bak dom og fekk se en full, tysk soldat. Han hadde åpen uniformsjakke, var slaskete, ubarbert og grimete i fjæset. Og så gråt`n! Han ropte på en slags blanding ta tysk og norsk at han ville væta åkke som hadde klypt håret ta kjæresten hass! Han skulle ta dom, sa`n. I ettertid har je tenkt over å fint han far og`n onkel Anton takle den situasjon. Dom prate rolig med`n, sa at`n ikke måtte ta non slags hevn, og at dom var leie for at non norske kunne gjøra no sånt! Je syntes så synd på den tyskar`n at je og begynte å grine. Je syns je ser`n nå, der han sjangle nerover mot porten og forsvant i den lyse vårnatta.

Vi reiste hematt og opplevde 17.mai for fyste gong på fem år. Je var med i barnetoget frå Fagerlund tel Tomtehaugen der det var feiring for unger, lærar og foreldre frå alle barneskola på bygda. Det var taler, hornmusikk, norske flagg, faner og stor jubel. Ja vi elsker og dei andre fedrelandssanga har vel aldri vørti søngi med slik stolthet og nasjonalfølelse!
Han far hendte att radioen vår frå lageret ved Andfossen. Vi hørte nyheter, musikk og sang, ”Norge i rødt, hvitt og blått”. ”Det kommer en båt med bananer”, ”Det er lov å være blid”.
Svarte blendingsrullegardiner vart brent ute på jordet. Flere matvarer var å få tak i på kooperativen, brød, uten rårænd, på Skaugerud. Han far kom hemmat frå Oslo med bananer og appelsiner. Mange jinter flotte seg med hvite kjoler sydd ta fallskjermsilke på fest på Folkvang.
Men ikke alle feire freden! Non hadde vælgt gæren side!
Nazista vart arrestert, non hente mens dom gjorde våronn på jordet i den livgivende maisola. Enkelte hadde vøri med på stygge handlinger mot jøssinger, dei fleste var kænskje bare halvhjerte telhengar med medlemskap i Quislings parti, livredde for bolsjevismen, og non forde dom fekk fordeler ta å samarbe` med okkupasjonsmakta.
I et par familier je kjinte tel, hadde en sønn vøri frontkjemper og låg begrøvin i den frostkalde russiske jorda. Broren hadde vøri motstandsmann i Milorg, var en ta gutta på skauen og nå en beundre helt.
Jinter som hadde hatt tyske kjærester vart håne og trakassert. Je hørte om det som hadde hendt etter en fotballkamp i Brandbu. En guttegjeng hadde omringe tyskerjinten`, rivi ta dom klæ`a og jaga dom bort med brennelsekvister.
Seinere den sommar`n gikk je i hoppes med med a Kirsten og a Ingrid tel landssvikleiar`n ved Åstjern. Vi gikk gjennom skauen, over myrer og bergskrenter før vi kom til piggtrådgjerdet som omringe brakken`. Je måtte vente utafor en tung, svart jernport mens venna mine var inne hos far sin. Je glømmer ikke dei tårevåte fjæsa og gråten je hørte den lange vægen tel bars att tel sætra ved Lygna.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken