Gå til sidens hovedinnhold

Glem ikke

For noen uker siden tok vi steget inn i et nytt år. Ved et årsskifte er det tid for å se seg tilbake.

Ditt Hadeland

Tankene mine går ofte til det året som nettopp er over, men jeg ble slått av at tankene denne gangen søkte seg enda lenger tilbake.

For førti år siden

22. februar 2021 er det førti år siden det skjedde et dobbeltdrap på Hadeland. På en bru i Lunner kommune ble to menn drept. De som ble stilt til ansvar for denne grusomme likvideringen hadde sammen med ofrene vært med i en nynazistisk gruppe som kalte seg Norges Germanske Armé.

Nå hadde de stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende Heimevernet. Da to av dem ville ha betaling for tyveriet av våpnene, falt de i unåde hos lederen, som også fryktet at de ville gå til politiet. Han ga derfor ordre om at de to mennene skulle drepes

Drapene fikk mye oppmerksomhet i både norsk og utenlandsk presse. For en ting var hvordan de var bestialsk utført, en annen side var den nye virkeligheten som de med dette åpnet øynene våre for: At det finnes mennesker som i vår tid velger å knytte seg til miljøer som arbeider militant for en tenkemåte og handlingsmønster som vi kjenner fra nazistenes tenkesett under krigen.

Dette vil vi ikke ha i vårt samfunn. Men en slik tenkemåte blir ikke borte av seg selv. Det krever at vi aktivt tar til motmæle og hele tiden holder humanismens fane høyt. Det er ikke forskjell på den verdi hvert menneske har. Ulik hudfarge, etnisk bakgrunn og religiøs tilhørighet er ikke trusler mot vårt samfunn, men en berikelse av det. Vi har alle en unik verdi og skal som sådan ha mulighet til å leve og trives i det norske samfunnet.

For tjue år siden

26. januar 2021 er det tjue år siden Benjamin Hermansen ble drept på Holmlia i Oslo. De som sto bak dette drapet hadde også noe av den samme ideologiske overbevisning som gutta i Norges Germanske Armé. Benjamin Hermansen hadde ikke gjort noe annet enn at han var født av en norsk mor og en afrikansk far. Han ble begravet fra Holmlia kirke. Det var daværende biskop Gunnar Stålsett som forrettet.

Han begynte seremonien med å si: «I dag deler vi tro med hverandre.»

Denne lille setningen har for meg i alle årene siden blitt en veiviser til et annet tankesett enn det nazistiske. For ulikheter er til berikelse i et lokalsamfunn. At vi har forskjellig religiøs bakgrunn, ulik kulturell forståelse og slektskapsbånd til andre sammenhenger enn den norske – er av de verdier vi må hegne om som noe av det fineste ved det norske samfunnet.

På bysten som er reist på det stedet hvor Benjamin ble funnet død står det bare to ord: «Glem ikke!» Om årstallet var satt inn, så ville hele bysten bare vært en minneplate.

Nå er den en brannfakkel som vi tjue år etter må sørge for at fremdeles holdes høyt. For vi vil ikke ha et samfunn hvor noen kan settes til side av rasemessige årsaker. Vi vil ha et åpent, raust og inkluderende samfunn som gir alle mennesker den plass de har rett på.

Kommentarer til denne saken