Gode praksisstudier gir økt rekruttering

PRAKSIS: Det er behov for en omlegging av studentenes praksisstudier. Veilederne er best egnet til å vurdere studentene i praksis, mens læreren ved utdanningene bør veilede veilederne, mener artikkelforfatterne. Illustrasjonsbildet er fra Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik.

PRAKSIS: Det er behov for en omlegging av studentenes praksisstudier. Veilederne er best egnet til å vurdere studentene i praksis, mens læreren ved utdanningene bør veilede veilederne, mener artikkelforfatterne. Illustrasjonsbildet er fra Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Halvparten av den treårige sykepleierutdanningen foregår som praksisstudier i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Da er det viktig at studentene følges opp av trygge, tydelige sykepleiere.

NTNU i Gjøvik har til enhver tid 650 sykepleiestudenter under utdanning. Fra høsten 2020 har utdanningsinstitusjonene ved de tre campusene i NTNU (Gjøvik, Ålesund, Trondheim) felles studieplan for sykepleierutdanning.

I utdanningens praksisstudier – altså når studentene er ute i praksis, veiledes studenten av en sykepleier (fra nå kalt veileder). Studenten vurderes etter hver praksisperiode til bestått/ikke bestått.

Tradisjonelt møtes studenten, lærer fra utdanningen og veilederen tre ganger under hver praksisperiode. Tema er veiledningsarbeidet og vurderinger.

I praksisstudier er det veilederne som er eksperter på hva den enkelte student har faglig behov for, og det er også de som følger opp studenten i det daglige. Lærer har den pedagogiske kompetansen, og er ansvarlig for at formelle krav overholdes.

Kommunene får stadig flere pasienter med utfordrende diagnoser, samtidig som det forventes mangel på sykepleiere i kommunehelsetjenesten i årene framover. Gode praksisstudier for studenter i helse- og sosialutdanning ser ut til å være helt sentralt, med tanke på at studenter opplever kommunen som en attraktiv arbeidsplass. Dermed må kvaliteten på praksisstudiene styrkes. Praksisplassene må være faglig relevante, og utdanningene og kommunene må samarbeide om å gi studentene veiledning på et høyt nivå.

Da må også kompetansen til den som skal veilede og vurdere studentene anerkjennes og styrkes. Fra høsten tilbyr derfor NTNU i Gjøvik studiepoenggivende kurs til veiledere. Dette skal styrke deres veilednings- og vurderingskompetanse.

Veiledningsmodellen SVIP (Styrket veiledning i praksis) er en samarbeidsform som anerkjenner veiledernes kompetanse, og som endrer lærerens og veilederens roller under praksisstudiene. Gjennom SVIP er læreren flyttet ut av vurderingssamtalene som student og veileder har i hver praksisperiode. Veileder ivaretar både underveis- og sluttvurdering av studenten.

Modellen er utviklet av kommuner i Innlandet og blant annet Hadeland, og NTNU i Gjøvik. SVIP har blitt godt implementert, i dag ønsker over halvparten av kommunene i nedslagsfeltet til NTNU i Gjøvik å bruke SVIP.

Modellen er evaluert gjennom fire forskningsartikler, og nå sist i et kapittel i boken «Vurdering av kompetanse i praksisstudier». Ut fra vår forskning og våre erfaringer ser det ut til at SVIP-modellen bidrar til at veilederne opplever større ansvar, men også større trygghet og økt motivasjon for rollen som veileder.

Vi mener en slik organisering er riktig. Det er veilederen som er eksperten i praksis, og derfor best egnet til å vurdere studentens kunnskap og egnethet under praksisperioden. Lærer jobber i stedet sammen med veilederen om utfordringer i møtet med studenten. Samarbeidet i veiledermøtene styrker veilederens vurderingskompetanse, og gir læreren oppdatert kunnskap om praksisfeltet.

Samarbeidet er også viktig i utvikling av elektroniske og fleksible verktøy for kommunikasjon.

Nå jobber NTNU for å videreutvikle og tilpasse veiledningsmodellen SVIP i flere kommuner som samarbeider om utdanning av sykepleiere. Vi mener også at SVIP-modellen er en samarbeidsform som lett kan overføres til alle helsefagutdanninger som har praksisstudier. På sikt kan en eksempelvis se for seg at veiledermøtene har en tverrfaglig sammensetning.

Vårt utgangspunkt er at veilederne i kommunalhelsetjenesten må verdsettes og anerkjennes. På sikt vil dette gi økt rekruttering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.