Ordfører i Gran har tidligere hyllet Grans plassering som tredje beste kommune på kommunebarometret. Nå gjør også rådmannen dette i sin innledning til budsjettet.

Etter å ha prøvd å pløye igjennom det 218-siders sammenhengende dokumentet fra fredag, som var første dagen dokumentet var tilgjengelig i den offentlige høringen, er det åpenbart at det ikke er samsvar mellom de økonomiske realiteter og den rosverdige plassering.

Kommunen har ikke penger til noen ting og ikke vilje til annen endring enn å svekke områder hvor brukerne har lav proteststemme (barn og unge) eller hvor brukere kan settes opp mot hverandre (kultur/privatisering av vei).

Kommunen oppnår sin plassering ved å la kommunal bygningsmasse forfalle, ved å la tjenestetilbud til eldre og unge forbli uendret eller svekket uavhengig av demografisk og teknologisk utvikling.

Noen tjenesteområder har gjennom år blitt stadig dårligere. I budsjettdokumentene finnes i all hovedsak én forklaring. Gran kommune er en lavinntektskommune. Verken politikere eller rådmenn opp gjennom år har gjort forsøk på å endre dette. Kommunen framstår således som skjebnestyrt. Innbyggerne (mange?) lever godt med dette og kommunen viser i økende grad fram seg selv som et eksempel på offentlig fattigdom med økende innslag av privat rikdom.

Geilo i miniatyr er i ferd med å vokse fram på Lygna for eksempel og politikere gir stadig mer oppmerksomhet til kommunens muligheter for å eksponere den private rikdom.

Når har politikerne drøftet inntekts- og sosial ulikhet i Gran eller barn og unges oppvekstvilkår? Eller for eksempel folkehelseprofilen til Gran og de røde trafikklys som er dokumentert på områder som levealder, unge uten arbeid, psykiske lidelser og andre lidelser? I budsjettverdenen til rådmann og politikere ser det ut til at alle slike tilstander skal løses gjennom omorganisering, satsing på egen kommunal lederopplæring, leting etter kostnadsbesparinger og tiltaksplaner som skal komme senere. Eller som det siste nye, utvikling av nye planer som ikke har noen betydning, jamfør Kulturplanen.

Siden 2014 har Unicef Norge årlig utført analyser der de ser på i hvilken grad kommuner leverer de tjenestene barn har krav på. Unicef er opptatt av at barn skal ha rettferdige og gode tjenester, uavhengig av hvor de vokser opp. Deres viktigste intensjon er at kommuneanalysen kan være en plattform for å skape debatt om prioritering av barn og unge på kommunenivå i Norge og stimulere til at for eksempel politikere tenker igjennom hvilken forskjell deres valg og prioriteringer gjør. Unicef har i sin analyse for 2021 sett på følgende fem tjenestesektorer som ivaretar barns rettigheter: 1) Barnehage 2) Grunnskole 3) Barnevern 4) Kommunehelsetjeneste 5) Kulturtilbud. I 2021 faller Gran 70 plasser til 221 plass på den nasjonale rangering. Innenfor hver av disse sektorene har en sett på kvalitative og økonomiske forhold.

Tallenes tale trer fram gjennom andre rapporter om kulturområdet, folkehelse og oppvekst i Gran.

Rådmannen ser ut til å slutte fra undersøkelser om trivsel i skolen, at barn og unge har det bra i Gran. Bildet er mer sammensatt. Har de noe sted å være sammen med ungdom utenom skolen? Deltar de i kultur, idrett eller annen aktivitet? Har de framtidstro og ønsker de seg utdanning? Liker de seg lokalt? Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen fra Gran ungdomsskole forteller at kommunen må satse mer på barn og ungdoms livsbetingelser utenfor skole enn hva som gjøres.

Når bare 55 prosent av jentene i 10. klasse er fornøyd med skolen sin og bare 62 prosent er fornøyd med lokalmiljøet sitt, er det åpenbare utfordringer. Mindre enn en tredel av ungdommene er fornøyd med tilgang til fritids eller ungdomsklubb og kulturtilbud. Bekymringsfullt er det også at så lav andel gutter tror de vil ta høyere utdanning, bare litt over 40 % mot 75 prosent hos jentene.

At få deltar i organisert fritidsaktivitet av kulturell, religiøs, ideell karakter, mens langt flere deltar i idrett, peker på behovet for flere tilbud. Økende mulig utenforskap er en stor utfordring etter pandemien som må møtes proaktivt.

Kulturskolen i Gran har systematisk vært utsatt for brutale nedskjæringer de seneste årene på om lag 30 prosent. Norsk kulturindeks for Innlandet 2020 utarbeidet av Telemarkforskning, plasseres Hadeland kulturskole nå på plass nr. 259 nasjonalt.

LES OGSÅ: Forslag om dramatisk økt foreldrebetaling i Hadeland kulturskole

Ventelisten for elevplass har økt de seneste årene og er på mer enn 80. Bare omkring 14 prosent av elevene har plass. Biblioteket, som er en viktig plass i ungdommers liv, strever med kapasitet og åpningstid og har hatt mer eller mindre årlige nedskjæringer.

I perioden 2015–2021, har driftsutgifter til kultursektoren i Gran gått ned fra kr. 1913,- per innbygger til kr 1437,- i 2020. I denne perioden var lønnsveksten på ca. 15 prosent, noe som særlig rammer det lønnsintensive arbeidet i kulturskole og bibliotek. Det er knapt noen annen kommune i Grans Kostragruppe som ligger lavere. Til neste år forsvinner ytterligere kr 400 000,- etter budsjettforslaget.

Budsjettnedskjæringene på kulturområdet har vært drevet fram av et politisk flertall av Gran Ap/Sp. Nå fremmes ytterligere nedskjæringer og dramatisk økt foreldrebetaling for neste år. Partiene gikk til valg i kommunen på klare mål for kulturskole, barn og ungdom og bibliotek. Les bare:

  • Alle barn som ønsker tilbud i kulturskolen skal få det til rimelig pris og øke dekningsgraden til 20 prosent. Tilbud til gutter og jenter. (Ap)
  • Vi vil at ungdommene våre skal ha gode, varierte fritidstilbud og gode leksehjelpsordninger både på barne- og ungdomstrinnet. (Ap)
  • Skolehelsetjenesten tilgjengelig hver dag for alle skoler i Gran. (Ap)
  • Etablere et råd for kultur på linje med eldreråd og ungdomsråd. (Ap)
  • Sikre et godt tilbud til unge med psykiske utfordringer. (Sp)
  • Arbeide for å styrke bibliotekene og museet sin rolle som møteplass og formidlingsarena. Sp)

Til nå har disse partiene arbeidet mot sine egne politiske mål i denne valgperiode. Budsjett og langtidsbudsjett for resten av perioden inneholder ikke holdepunkter om at løftene skal innfris. Hvilken velgerkontrakt kan Ap og Sp tilby ved neste valg når valgprogrammet aldri gjelder?