Prosessen med fylkestilhørighet for Gran fortsetter i stor fart og med svært korte frister. 21. april skal kommunestyret vedta en ev. søknad om å bli en del Akershus. Den tidligere bebudete utredningen om fordeler og ulemper ved et fylkesbytte foreligger, og i konklusjonen anbefaler rådmannen at Gran søker seg til Akershus.

Konklusjonen baserer seg på vage antakelser av hva Gran kan vente av fordeler og ulemper i Akershus, noe rådmannen også påpeker i både saksdokument og utredning:

«Utfordringen er at det ikke er mulig å få klare svar på alle forhold fordi det i dag ikke er et nytt Akershus fylke som kan gi bindende svar. Dette vil derfor i stor grad være skjønnsmessige vurderinger ut ifra det vi vet i dag». På slutten av konklusjonen heter det at det vil «være mulig å få til gode tjenestetilbud uavhengig av hvilken fylkeskommune vi knytter oss til.»

Nettopp: utredningen er for en stor del basert på tro og synsing framfor viten. Så langt jeg kan se er det ikke innenfor noe samfunnsområde angitt noe som klart taler for overgang til Akershus, annet enn at «det vil være en fordel å være i et fylke med flere kommuner som vi har flere sammenfallende interesser med. Dette taler for at Gran kommune søker om å få bytte fylke til nytt Akershus fylke.»

Fra 2019 til 2022 har befolkningen i Akershus økt fra ca. 614.00 til drøyt 693.000, antall kommuner er som følge av kommunereformen redusert fra 22 til 19. En vesentlig del av befolkningsøkningen skyldes innlemmelsen av Hurum og Røyken i Asker, de øvrige kommunene har også økt sitt folketall. Hole kommune vedtok 4. april (med knappest mulig flertall) å søke seg til Akershus, sammen med Lunner og Jevnaker vil folketallet dermed øke til ca. 716.000. Dersom Gran også går samme veg, vil Akershus få en befolkning på ca. 730.000 og bli dobbelt så stort som Innlandet, som etter Grans avgang vil ha igjen ca. 358.000 innbyggere.

Det er i denne sammenheng det er aktuelt å vurdere Grans muligheter til innflytelse. I Innlandet er gjennomsnittlig folketall i kommunene ca. 8.000, og Gran er nr. 9 av 46 regnet fra størst til minst. I Akershus derimot, vil Gran bli en av de minste kommunene med under halvparten av gjennomsnittet på over 33.000, og nr. 17 av 23. Bare Hurdal, Enebakk, Gjerdrum, Lunner, Jevnaker og Hole vil være mindre. Selv ikke et «samlet Hadeland» kommer over 30 000 innbyggere, og vil utgjøre bare ca. 4 % av befolkningen i Akershus. Hvordan tre kommuner med så liten befolkningsandel skal kunne utøve vesentlig innflytelse overfor store kommuner som Asker (96.000), Bærum (129.000), Lillestrøm (89.000), Nordre Follo (61.000) og Lørenskog (snart 45.000), er for meg uforståelig.

Det samme gjelder politisk innflytelse, slik jeg beskrev i mitt forrige innlegg 18. mars. I Viken fylkesting på 87 medlemmer har Hadeland kun én vararepresentant. I Innlandet fylkesting er to av 57 representanter fra Gran, i tidligere Oppland fylkesting hadde Hadelandskommunene 6 representanter av 37.

Interkommunalt samarbeid er ikke avhengig av å tilhøre samme fylke, noe flere rapporter fra Nivi Analyse viser. I utredningen vises det da også til rapporten om interkommunalt samarbeid i Buskerud, der det er listet opp en rekke samarbeidsområder som krysser fylkesgrenser. Det framgår ikke spesifikt hvordan dette samarbeidet har blitt svekket eller dårligere av at kommunene er i flere fylker.

Jevnaker kommune søkte seg først til Viken fra 2020, senere meldte kommunen seg ut av regionrådet for Hadeland (interkommunalt politisk råd – IPR) for å kunne samarbeide tettere med Ringerike. Ringerike kommunestyre vedtok 30. mars å ikke søke overgang til Akershus, det framstår da ganske merkelig at Jevnaker kommunestyre dagen etter vedtok enstemmig det motsatte. Var det likevel ikke så viktig med samarbeid med Ringerike – i samme fylke?

Mange videregående skoler i Norge ligger i grensekommuner til andre fylker. De fleste fylkene har samarbeidsavtaler som sikrer elever på begge sider av fylkesgrensene tilgang til de aktuelle skolene. Dette gjelder også for Hadeland videregående skole (HVS), der det er inngått avtale som gjør at elever fra Jevnaker og Lunner kan søke seg til både Ringerike, Nittedal og Gran. Søkningen til HVS er dermed ikke avhengig av at Hadelandskommune er i samme fylke.

Et «samlet Hadeland» synes å ha blitt et mantra uten nærmere definert innhold. Hadeland består som geografisk og kulturell enhet, og identiteten som hadelending blir ikke borte selv om kommunene på Hadeland tilhører ulike fylker.

Kommunestyret bør i sitt møte 21. april ta hensyn til den usikkerheten som utredningen beskriver, og ikke fortsette hurtigtogsfarten inn Akershus. Det bør være et vesentlig poeng at fylkesutvalget i Innlandet fortsatt anser Gran som en viktig kommune i Innlandet.

Med de reservasjoner som beskrives med et Akershus som ikke eksisterer før om knappe to år, bør Gran nettopp vente fire år med å ta avgjørelsen om fylkestilhørighet. Da er det i mellomtiden mulig å forhandle med Akershus, og man har ytterligere fire års erfaring med Hadelandskommuner i forskjellige fylker.

Det er mitt håp at kommunestyret stemmer for at Gran fortsetter å være en mellomstor grensekommune i Innlandet med stor mulighet til påvirkning og innflytelse, framfor en liten utkantkommune i et nytt, stort og ukjent Akershus – og med liten eller ubetydelig innflytelse.